© Niklas Hart
Hus

Fra nedstøvet bilverksted til bortgjemt ferieidyll

Arkitekt Harald Lodes leting etter en feriebolig endte utenfor en avskallet garasjeport i en døsig liten by på Mallorca. Nå har han transformert det lille bilverkstedet til en feriebolig for seg selv og partneren.

Av 
Niklas Hart
 — 14. July 2023

    Arkitekt Harald Lode var sin egen kunde da han transformerte det lille bilverkstedet til en feriebolig for seg selv og partneren. Døren i kvistfri furu gir en liten nordisk touch.

    © Nicklas Hart

    Arkitekt Harald Lode pusset opp det spanske feriehuset ved å skrelle det ned. Først fant de øya, så landsbyen. Harald og Terjes leting etter en feriebolig endte utenfor en avskallet garasjeport i den døsige sidegaten Calle Barraques, «Brakkegata». Bak porten lå et nedstøvet bilverksted fylt av skrot og mørke. Men bak der igjen: to appelsintrær på en seng av grønt under en blendende himmel.

    Vi befinner oss i Artà, en liten by i en dalbunn ved et beskjedent fjell på østsiden av Mallorca. Det eneste som minner om strandliv her, er fargen på bygningene. Det går i tusen nyanser av beige og blekrosa.

    Fraværet av giftgrønne flytemadrasser og rosa flamingoer er nesten forvirrende. Her er det lettere å kjøpe seg et abstrakt oljemaleri eller en håndflettet kurv enn en spraglete badeshorts i polyester.

    Artà var stedet Harald og Terje ønsket å knytte seg til. Dette skulle være en base de kunne utforske resten av øya fra. Men først måtte garasjen bli beboelig.

    – Som arkitekt er det bedre å gripe fatt i noe som er ødelagt, enn noe som allerede er pusset opp, sier Harald.

    © Niklas Hart

    Potensialet for å skape et uteområde var utslagsgivende for paret da de kjøpte garasjen. Fra allrommet er det rett ut til patioen og videre til bassenget. Terrassen i tre kan skyves over bassenget når beboerne ikke er til stede. Bordet er tegnet av Harald Lode og kledd med fliser fra Huguet Mallorca. Uansett hvor man befinner seg, er sitrontreet blikkfang og snakkis. Boarealet er på cirka 120 kvadratmeter, mens utearealet er 110.

    © Niklas Hart

    De grove betongveggene er beholdt. Gulvet er i slipt betong og behagelig å gå på. Himlingen er kledd med fibersement for å dempe romklangen. Paletten ligger på den gråbrune siden, men med noen hissige innslag iblant, som de røde ledningene til pendlene fra Droog eller den mintgrønne stolen fra BDDW. De øvrige stolene er «Folkestolen» av Børge Mogensen. Bordet har Harald designet selv og fått bygget av lokale håndverkere. På bordet står en antikk hane fra Aarikka, vase fra Ichendorf Milano og fat av Aikiko Hirai.

    © Niklas Hart

    Den ene garasjeporten er erstattet av et stort vindu i frostet glass, rammet inn av sjenerøse karmer i massiv furu. Her står en samling keramiske arbeider fra blant annet Jessica Coats, Anna Krantz og Dora Alzamora Good. Uroen er laget av japanske Miyajima Shiori. Sofaen og sofabordene er designet av Harald Lode og laget av lokale snekkere. På veggen henger et bilde av Lully Kiøsterud. Lampen «265» er fra Flos, mens putene i sofaen er av den norske designeren Gerd Hay-Edie. Lysestaken Kapp er fra Noidoi.

    - Man drar ikke til Mallorca for å sitte inne

    Det første de gjorde, var å ødelegge enda mer. Målet var å skape ett stort rom på grunnplan, og så åpne opp mot patioen utenfor. Man drar ikke til Mallorca for å sitte inne. Men der andre ville pakket inn det rå skallet, valgte Harald å la betongveggene være eksponert, som en påminnelse om byggets historie og hvor vi er i verden. Flatene er tøffe og røffe, og vonde å dulte borti.

    – All røffheten krever noe av deg om du skal leve i det. Vi kunne ikke ha det slik overalt. Det vi tilførte, måtte være lyst og delikat. Treverk betyr mye for oss som er fra Norden. Den varmen og lunheten er viktig å få inn, særlig om vinteren.

    Slik får alt det grove og tilfeldige sin kontrast i mattpusset gips og mykt nåletre. Vi er fortsatt i det gråbeige spekteret, men nå er det ingen tvil om at vi ikke lenger står i en ruin.

    – Vi ønsket å være ærlige med konstruksjonen og materialet. Er det nytt, skal det se nytt ut. Er det gammelt, skal det se gammelt ut, erklærer Harald.

    © Niklas Hart

    Den mørke garasjen er forvandlet til en feriebolig med gjennomlys. Røffheten er fortsatt til å ta og føle på, for den som tør. Ovnen rundt hjørnet er ikke til pynt, huset er i bruk også i den kjølige årstiden.

    © Niklas Hart

    Materialmiksen er konsekvent og går gjennom hele huset. Harald har selv designet kjøkkenet og fått det bygget av en lokal håndverker. Glassdørene kan skyves til side for å la inne og ute flyte i hverandre. Taklampene heter Projecteur 165 og er tegnet av Le Corbusier og produseres av Nemo design.

    © Niklas Hart

    Tre presise tretrappene er et skarpt motstykke til den grove betongveggen. Fotsålene har ofte direkte kontakt med lunt treverk, og det kompenserer i stor grad for opplevelsen av det harde og røffe.

    Et hus med en introvert holdning til omgivelsene

    Det nye er presist tilskåret og tilpasset med finesse. Det gamle er som det var, i all sin perfekte ufullkommenhet. Iblant løsner en stein og litt puss fra betongen.

    – Spanjolene forstår ikke helt det der. For dem hører slike gamle vegger hjemme i stallen eller garasjen.

    De to garasjeportene er delvis erstattet av store vinduer i frostet glass. Slik sluses lyset inn, samtidig som huset beholder sin introverte holdning til omgivelsene, i likhet med de andre husene i gaten. Du skal være heldig – eller uforskammet nysgjerrig – for å få mer enn et glimt av hvordan folk lever når de er hjemme.

    Men der den typiske spanske landsbyleiligheten er dunkel og trang, åpner Harald og Terjes Casa Barraques seg mot lyset på den andre siden. Der dufter sitrontreet hele året, og saltvannsbassenget glitrer som et Middelhav i miniatyr. Det hele er rammet inn av nabobyggenes solblekede og syreangrepne murer. Perfekt ufullkomne, de også.

    © Niklas Hart

    Badet er fritt for hundre år gammel kroppsuvennlig mur. Her er flatene slette eller myke: keramiske fliser, stucco og massivt tre. Et takvindu bringer inn dagslys fra oven, mens speil og et internvindu utvider rommet. Flisene på gulv og vegg er ved motedesigneren Sybilla og produseres av Huguet Mallorca. Hylle med speil og benk er designet av Harald Lode. Stålvasken er fra Moab 80.

    © Niklas Hart

    Også på hovedsoverommet er den rå muren eksponert, men inntrykket er likevel lunt takket være treverk på gulvet og i himlingen, og blafrende tekstiler. Sengene i råstål er fra HAY, mens linsengetøyet er fra Merci Merci og Kläsbols. Gulvlampen Tolomeo er fra Artemide. Teppet på gulvet er i sivfletting fra britiske Felicity Irons – Rush Matters.

    © Niklas Hart

    Nedre del av uteplassen får skygge fra en bambuskledd baldakin og har samme betonggulv som inne. Trapp og øvre plan er grovere og farget av sand fra det lokale sandtaket. Veggen mot naboen er murt opp i standard veggblokker i terrakotta. Bordet er tegnet av Harald Lode, og rottingstolene er fra Valèrie en Rotin. På veggen henger et keramisk arbeid av Akiko Hirai.

    Tredje etasje består hovedsakelig av en solfylt takterrasse, visuelt rammet inn av rekkverk og baldakin. Stolen Savbriksen er fra Skovshoved møbelfabrik.

    Prosjektet legger opp til store dimensjoner. Man kan ikke omgi seg med fislete ting her, mener Harald. Det gjelder for potteplantene også.

    Håndplukket til deg