Badeglede

MARMORERT

Med en idé om at badet skulle oppleves som et femstjerners luksushotell, skapte paret – og dyktige fagfolk –sitt ultimate frirom i matt, vakker marmor.

Før de fant sin nåværende bolig, flyttet Sofie Listov-Raunkjær og familien mye rundt. Premien? All erfaringen de gjorde seg. De oppdaget at funksjonalitet og estetikk var spesielt viktig for dem, og da særlig når det kom til badet. For nettopp dette rommet er Sofie og mannen Michaels «frirom». I det nyrenoverte huset fra 1893 ble resultatet dermed et bad som ser ut som om det er skåret direkte ut av en og samme blokk marmor, med sylskarpe detaljer og funksjonelle elementer.

– Vi valgte en lys og matt marmor fordi jeg alltid har syntes at det er et så vakkert materiale. Jeg ville unngå speilglatte og skinnende fliser som ofte kan gi bad en kald følelse, forteller Sofie.

Den matte marmoren er gjennomgående, fra gulv og vegger til innfelte hyller og servantskap. Speilene har integrerte armaturer og lys. Ideen for belysningen var klar fra start, men det viste seg å føre til noen ganske kompliserte elektriske installasjoner. Med de rette fag-folkene, deriblant belysningsfirmaet Ellis Ellis, kom alt i mål. Lampene er fra Kaia Lighting.

Det er viktig for henne at stemningen på badet – og i hjemmet generelt – skal være varm og innbydende. Hun ønsker at besøkende skal kunne finne seg til rette, og bruker detaljer som virkemiddel for å oppnå den rette følelsen – som muligheten til å høre på musikk i alle rom, inkludert på badet.

– Det blir som å tre inn i en avslapningssone, siden rommet er helt lydtett. Lukten av deilige oljer og god musikk gjør at man føler seg veldig avslappet her inne, sier Sofie.

En smed har laget stativ til alle skjønnhetsproduktene. Man bør nemlig ikke ha beholdere stående rett på marmoren da det fort kan bli flekker. Vakkert! Håndklevarmeren er fra Vola.

Deilige dufter og fin musikk skal sette deg i den rette stemningen for en rolig og avslappet stund.

Til baderomsdesignen lot hun seg inspirere av ulike hoteller hun har besøkt, og hadde et klart ønske om at man på badet skulle føle at man var på et 5-stjerners hotell. Et stort, lyst rom skulle gi familien en fornemmelse av å være på spa.

– Det beste ved badet er at vi kan være mange her inne samtidig, uten at det føles trangt. På fester kan det ofte samle seg flere gjester her inne, og i hverdagen har familien god plass. To servanter gjør det enkelt å få unna morgenstellet, og i badekaret får hele familien på tre plass.

Det store badekaret rommer hele den lille familien på tre, og ellers er det god boltreplass på travle morgener. Med musikk på anlegget kan festen gjerne ende opp her inne. Marmoren omslutter omgivelsene på badet, og selv døren er kledd i den fine, matte steinen.

SØMLØS SEMENT

En del hammam, en del glam, en dæsj røft. Det var oppskriften da Anne Lene endelig skulle pusse opp badet sitt i Son. Mikrosement knyttet det hele sammen.

Det var så innmari på tide med et nytt bad, forteller Anne Lene Drillestad. – Men jeg er ikke så glad i fliser, og syntes det var vanskelig å bestemme seg. Så da tok det lang tid, da.

Anne Lene ønsket seg følelsen av et tyrkisk bad. R__øffe materialer som mikrosement, stein og treverk, kombinert med den glamorøse, gylne messingen, har gitt henne drømmebadet. __Kurver og deilige håndklær fra Granit hjelper til. Den hvite skålen er fra Lynby Porcelæn, kjøpt hos Houz.

Badet i eneboligen i Son, sør for Oslo, var fra 1997, og modent for utskifting. Anne Lene drømte om nytt baderom i mange år – hun hadde til og med kjøpt vasken hun ønsket seg – men selve oppussingen lot vente på seg. Så oppdaget hun mikrosement.

– Endelig så jeg for meg hvordan badet kunne bli. En del hammam, en del luksus, en dæsj tøft. Med mikro-sement ble det mulig, sier hun entusiastisk.

Anne Lene droppet speil over vasken. – Jeg hadde speilet fra før, og ville at det skulle få en perfekt plassering. Så det la føringen for utformingen av badet, forteller hun. Speilet er F.A. 33, designet av Gio Ponti i 1933, nå i produksjon hos Gubi. Lampen er Vox fra Rubn, kjøpt hos OsloDeco.

Det som gjorde prosessen enda lettere, var at det ikke var nødvendig å rive det eksisterende badet for å bygge nytt. Dyktige håndverkere kunne legge mikrosementen direkte over de gamle flisene, i et to millimeter-tynt lag. Badet ble sjekket for råte, og det ble lagt et ekstra lag membran i dusjen, for å være på den sikre siden. Så kunne arbeidet begynne.

Anne Lene ønsket seg også innebygde armaturer, og valgte et system fra Tapwell.

– Jeg hadde opprinnelig tenkt at jeg ville ha gylne armaturer, men da de kom, ble det helt feil, forteller hun. Hun var i villrede i et lite øyeblikk, før hun landet på svarte. Tradisjonell krom var nemlig ikke et alternativ for henne.

De svarte armaturene fra Tapwell står i en tøff kontrast mot de hvite mikrosementveggene. Under oppussingen fikk hun bygget en liten nisje inn i veggen i dusjen – det eneste hun trengte å rive av det gamle badet!

Tradisjonell har hun heller ikke vært i innredningen av badet. Benkeplater ble montert på veggen og kledd med mikrosement, og et Ikea-skap med mørke dører hengt opp som kontrast. Det utradisjonelle er imidlertid dette: Hyllene er forskjøvet i forhold til hverandre, og speilet plassert over den laveste – ikke over vasken!

– Jeg hadde Gubi-speilet fra før, og ville at det skulle komme ordentlig til sin rett. Hvem har vel sagt at speil og vask henger uløselig sammen? Ikke jeg!

Steinvasken kjøpte Anne Lene for mange år siden, med håp om at den en dag skulle få plass på drømmebadet. Nå er den endelig kommet hjem! Skap fra Ikea med mørke fronter gir akkurat det lille tyngdepunktet badet trenger.

Overlappende hyller skaper et interessant visuelt uttrykk. Anne Lene har fått montert opp enkle bordplater, som deretter er kledd med mikrosement, for å skape et helhetlig uttrykk.

REN NOSTALGI

Duse, grågrønne fliser lagt i fiskebensmønster og klassiske messingdetaljer gjenspeiler villaens storhetstid, og lar familien finne roen i det de mener er et av husets viktigste rom.

I en gammel herskapsvilla fra 1899 i Hellerup, nord for København, bor paret Louise og Jacob Lachmann sammen med sine to barn. På visning falt de pladask for de stukkaturkledte takene, de gamle vinduene og de fine tregulvene. Men da de flyttet inn var det likevel noe de gjerne ville gjøre om på – drømmen om et større, lysere og mer innbydende bad sto høyt oppe på ønskelisten. For Louise er badet et viktig rom for familien, og skal være et sted der de kan være sammen på hektiske morgener, men også et sted for å tilbringe egentid og finne roen.

Her skal man kunne slappe av og pleie seg selv – gjerne med et langt bad. Flisene er fra den danske produsenten File Under Pop. Badekaret er fra butikken Aquadomo i Hellerup. Få, utvalgte elementer som duftlys, en plante, og en kroppsbørste setter fokus på det sanselige.

Det var viktig for familien at badet skulle føles unikt og luksuriøst, i tråd med husets øvrige stil. For å få drømmen oppfylt, søkte de hjelp hos Josephine Akvama Hoffmeyer fra det kreative firmaet File Under Pop, som blant annet produserer egne fliser.

– Vi fikk veldig god veiledning av Josephine, som både hjalp oss med å finne de riktige flisene og interiøret som passet til. Jeg hadde først sett for meg noen helt andre fliser, men da vi fikk låne med oss en del prøver hjem, var jeg ikke i tvil om at det måtte bli den grågrønne lavasteinen. Den står så fint mot de hvite veggene, og lagt i fiskebensmønster hedrer den husets gamle stil, forklarer Louise.

Innredningen skulle skape en forbindelse mellom det nye og det gamle. Som en kontrast til de karakteristiske, markante flisene valgte Louise og Josephine gjennomgående messingdetaljer, med en miks av design fra 1884 og nåtidens produsenter og designere.

Ispedd håndplukkede detaljer som tilfører det lille ekstra, har badet blitt et velværerom med tydelige referanser til både fortid og nåtid.

Messinglampene Ball Light er designet av Michael Anastassiades i 2008, og forener det nye med det gamle. Håndvasken og det spesiallagde speilet er også fra danske Aquadomo. Armaturene og håndklevarmeren i messing er fra serien Christiansborg fra Toni, som opprinnelig var laget til Christiansborg Slott i 1884.