
Tias Eckhoff
Han har åpnet dører, dekket bord og sørget for at folk sitter behagelig i forsamlingslokaler og møterom - Tias Eckhoff er keramikeren som mestrer de fleste grener innenfor design!
AvIdag er “Scandinavian Design” et velkjent internasjonalt begrep. Det kan man blant annet takke Tias Eckhoff for, som sammen med sine kollegaer på 1950-tallet gjorde norsk design kjent og verdsatt også utenfor riksgrensen i kraft av sine ideer, skaperevner, pågangsmot og i samarbeid med satsningsvillige produsenter.
Eckhoff har for lengst passert den stadfestede pensjonsalderen, men holder seg fortsatt i sving, blant annet med utvidelsen av en bestikkserie med Caffe Latte-skjeer til dagens kaffetørste forbrukere. Hans prisvinnende bestikk fra så langt tilbake som 1960 står på mange unges ønskelister i dag, noe som er det beste beviset for hans egne tanker om hvordan han jobber som designer.
Jeg synes det er morsomt å lage ting som folk liker og som varer en stund. Det har vært viktig for meg at folk flest skal føle at de gjør et godt kjøp som de ikke angrer på, konstaterer Eckhoff.
Det er nå nesten 60 år siden han tok diplom som keramiker ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole. Født og oppvokst i Valdres var det ikke umiddelbart det mest nærliggende yrket for ham å velge.En god venn av meg gikk der og fikk det til å virke som et morsomt sted å gå. Det, i tillegg til å ha en nabo som var håndverker og som lagde alt fra landbruksredskaper til feler, var inspirerende for meg.
I hans lange virke som industridesigner med tilknytning til både norsk og dansk industri, har han vært innom de fleste aspekter innen hverdagsdesign - fra nøkkel, og dørhåndtak for Trio-Ving, til servant for Porsgrunds Porselænsfabrik via serviser, bestikk og stoler alt med Eckhoffs stempel: Solide og gjennomtenkte produkter med en enkel og vakker formgivning som overlever de uungåelige, skiftende trendene.
- Det viktigste har vært å ha en livskraftig idé når man begynner på et nytt prosjekt, en visjon. Men det er ingen lett oppgave - industridesign kan sammenlignes med et innviklet kryssord, sier han.
Det er mange aspekter å ta hensyn til. Ved siden av selve designen, må man også ta stilling til materiale, rasjonell produksjon og pris.
- Jeg har selv noen ganger måttet investere i produksjonsutstyr og former. Ved en anledning måtte jeg låne på huset, så det er en viss risiko involvert ved en stor investering. Når jeg har jobbet med mindre firmaer har jeg hele tiden hatt hatt i bakhodet at jeg som designer også har ansvar for bedrift og arbeidsplasser.
Fra hans lange engasjement ved Porsgrunds Porselænsfabrik, som startet rett etter endt utdannelse i 1949, er det en rekke serviser som har vært en del av norske husholdninger: Det Riflete, Hankø, Regent og Glohane er alle kjente navn. Sistnevnte kom i 1955 og var lagd av ildfast porselen. Det brøt med de tradisjonelle store servisene - her kunne man fritt kombinere deler i forskjellige farger.
I 1959 startet Tias Eckhoff eget firma. Grunnlaget for en egen bedrift var på mange måter lagt etter å han allerede tilbake i 1953 hadde han vunnet både den prestisjetunge Lunningprisen og førstepremie for sølvbestikket Cypress i Georg Jensen Sølvsmedies tegnekonkurranse. Tre gullmedaljer ved Triennalen i Milano mellom 1954 og 1960 var også hedersbevisninger for en ung designer. Som frilanser utviklet Eckhoff produkter for forskjellige oppdragsgivere, fra panserdør til kaffekjele og bestikk i stål og palisander.
I 1980 ble Ana, Eckhoffs første sittemøbel, satt i produksjon. Han bekostet selv verktøyet til den stabelbare plaststolen som ble utformet etter ergonomiske hensyn. I ettertid fulgte stolene Tomi, Bella Classic og Bella alle stabelbare stoler til kontraktsmarkedet som på grunn av komforten har blitt til store salgsuksesser.
Grunnen til sin suksess som industridesigner mener han er at han hele tiden har sett på alle sider ved produksjonen, i tillegg til å ha hatt en god idé, og gjort grundig forarbeid.
Når Tias Eckhoff ser tilbake er det med lite anger.
- Jeg må si jeg føler meg fornøyd med det jeg har vært borti. Det er klart at enkelte forandringer alltid kan gjøres, men det eneste jeg er lei meg for er det som ikke ble satt i produksjon, slik som Korulen-serviset for Porsgrunds Porselæns-fabrikk.