Arbeidsplasser og offentlige rom er formet etter funksjonalitet og effektivitet, mens hjemmet vårt er fristedet hvor vi kan gjøre som vi vil. Dermed: Møt Nebil Zaman!
Av
Nebil Zaman er en av flere unge formgivere som utforsker og utfordrer det tradisjonelle designformspråket, og som gjerne jobber på tvers av sjangerne design, kunst og kunsthåndverk. – Men det finnes nesten ingen plattformer der man kan vise arbeider som ikke passer inn i en butikk. Jeg ønsker å bidra til å utvide feltet og utfordre rollen til designeren. Jeg ser ingen grunn til at mine arbeider ikke kan vises i samme rom som en som identifiserer seg som kunstner, sier Nebil. Han ønsker at arbeidene hans skal skape glede og undring – som i lampen og bordet laget av laserskåret bokpapp og gips.
3D-tegningene han har brukt som utgangspunkt har han lastet ned fra Internett. – Jeg kaller metoden for «virtual readymade». Rent visuelt er uttrykket unikt, mens metoden setter spørsmål ved ideen om originalitet og opphavsrett, forklarer han.
Nebil har nylig flyttet inn i verksted- og kontorfellesskapet Kroloftet i Oslo. Her utvikler han nye modeller i verkstedet, samtidig som han har «begynt å sette pris på tiden der jeg undersøker og gjør forberedelser».
Nabil om skulpturen nederst på biledet: – Her har jeg fylt en pappmodell med gips. Enkelte steder kom ikke gipsmassen til og dermed oppstår det noen tomrom. Dette er første gangen jeg har brukt denne metoden. De andre gipsarbeidene bygger jeg lagvis med gips, mens her har jeg fylt formen, forklarer Nebil.
– Det er vanskelig. Det er viktig at det man setter ut i verden er gjennomtenkt, og at man har en løsning på hva som skjer med produktene etter endt levetid. Dette er ikke bare designerens ansvar, men også produsenter, distributører og hele industrien. I dag er det flere i bransjen som tar dette på alvor og som er villige til å gjøre reelle endringer. Vi er i en spennende tid der designere ikke trenger å tenke at alt de gjør skal masseproduseres.
Nebil bruker ofte funnet pappembalasje og laserskårede pappdeler som han setter sammen til en tredimensjonal form før han bearbeider det hele med gips. – Når jeg finner ting som jeg synes er interessant, tar jeg det med i studio. Det er ikke alltid jeg bruker det, men det kan gi meg nye ideer, forteller han. Her viser han hvordan han heller og lagvis bygger gips over funnet papp. – Det ble et mislykket forsøk, ler han.
Dette er også funnet pappemballasje. Jeg tror det er for å pakke glass i. Det minnet meg om noen av mine pappmodeller og jeg tok det med i studio for å se om jeg kunne lage noe med det, sier Nebil.
Designer Nebil Zamans verkstedhyller er fylt av modeller, fullførte objekter og arbeider under utvikling. Alle med et gjenkjennelig uttrykk. Men om han har en signaturstil? – Jeg tenker at det er for tidlig for meg å ha en signaturstil. Nå er jeg mest opptatt av å eksperimentere med ulike teknikker, ideer og utrykk.
