Ali Gallefoss: – Det er viktig at nye formgivere ikke velger bort design på grunn av miljøangst

Ambisiøs, nytenkende, gjennomført og helt tydelig talentfull. Om han er designer eller kunstner er uklart – og uviktig. Arbeidene hans står helt stødig, i og for seg selv.

Cecile Molvær Jørgensen

— 30. september 2020

Hei Ali, hva jobber du med for tiden?
– Jeg lager øredobber sammen med Mold Atelier, et smykkemerke lokalisert i Oslo. Ellers tilbringer jeg mange timer på verkstedene på skolen der jeg hovedsakelig jobber med metall og leire. I fjor innledet jeg et samarbeid med klesmerket Holzweiler, noe som ser ut til å fortsette videre.

Hvordan tilnærmer du deg design?
– Jeg er søkende og stiller spørsmål til mennesker med kunnskap og erfaring, og utfordrer dem og meg selv ved å gjøre det motsatte av det de sier er mulig å gjennomføre. På den måten lærer jeg gjennom egne erfaringer.

Ali Gallefoss beveger seg i krysningsfeltet mellom kunst og design, og arbeidene hans har (nesten) alltid et abstrakt, organisk uttrykk og et levende formspråk. Han utfordrer det etablerte og ser for seg arbeidene sine i en fantasiverden der mennesker og troll bor sammen, og er nordisk design ikke lenger er smal og komfortabel, men tung og upraktisk. Ali lager skultpurer og møbler, smykker og installasjoner – til og med bestikk. For dem har han også laget en skulptur som har vært utstilt i både Oslo og Paris, før den ble installert i Dover Street Market i Beijing, til stor oppmerksomhet.

Den aller første gangen vi bet oss merke i Ali Gallefoss var da han stilte ut som student under møbelmessen i Stockholm i 2018 – den gang med en tidlig utgave av stolen Frame, utstilt i flere ulike materialer. Nå har den funnet sin endelige drakt: valnøtt. Den står sammen med en
leireskulptur fra 2019 og en håndhugget marmorskulptur fra 2018.

Hva vil du med designen din?
– Jeg begynte å designe fordi ting i butikker i Norge ikke appellerte til meg. Det har med interiørbutikker vært litt som med kolonialbutikker her til lands – monopol – og lite diversitet. Heldigvis har det vært en positiv utvikling de siste ti årene, og jeg håper at jeg kan være med på å bidra til et større mangfold i designbransjen, sammen med noen av de dyktige menneskene jeg er blitt kjent med som student.

Har du en signaturstil?
– Jeg spiller på harmonien mellom minimalisme og maksimalisme. Formspråket mitt er en blanding av tilfeldigheter og konsekvente avgjørelser. Det fører igjen til at objektene jeg lager er en kombinasjon av myke og abstrakte, og harde og konkrete former.

– Sluttproduktet blir mer sammensatt når man lærer å kjenne materialet, sier Ali, som helst jobber med hendene. Ringen er fars gamle forlovelsesring, T-skjorten er fra et samarbeid med det norske merket Holzweiler.

De tre vasene til venstre kan settes sammen og danne én skulptur, mens bordet ved siden av har et rom til nøkler. Lengst til høyre er en skulpturell gulvlampe. Alt er laget i leire.

Jobber du helst med hendene?
– Ja, jeg begynner alltid med et materiale, enten det er å hugge i marmor eller kna en leireklump. Jeg tror at hvis en lærer å kjenne materialet, vil sluttproduktet være mer sammensatt.

Hva slags produkter ser du deg selv utforme fremover?
– Jeg ønsker ikke å begrense meg til én industri. Jeg har lyst til å lage alt fra smykker, briller og bestikk til møbler og skulpturer. Muligens også veggkunst. Jeg kommer til å bruke siste studieår til å utforske før jeg må ta del i den virkelige verdenen.

Krakken Aluminium og stein er – som navnet sier – av flytende aluminium som er helt over stein, en uforutsigbar prosess der Ali har utforsket materialenes styrker og svakheter. Steinen er restmaterialer fra steinproduksjon hos Lundhs, mens aluminium er valgt for sine resirkulerbare kvaliteter. På krakken står røkelsesbrenneren Smoker og lysestaken Grip, begge støpt i bronse.

Hvordan rettferdiggjør du å lage nye ting i en verden som allerede har så altfor mye?
– Objektene mine er håndlaget i liten skala, med naturligematerialer. Lager jeg et kommersielt produkt som skal produseres av noen andre enn meg, vil jeg i dialog med en eventuell produsent sørge for at det er et produkt som er bærekraftig både i produksjon og i bruk. Det er viktig at nye formgivere ikke velger bort design på grunn av miljøangst. Vi sitter med ny kunnskap som designere før oss nødvendigvis ikke har hatt tilgang på. Vi kan derfor forbedre eksisterende produkter eller lage nye produkter som innehar andre kvaliteter enn de som er representert på dagens marked.

Hva er god design?
– Jeg foretrekker ting som ikke bare gjør sin nytte, men somogså gir meg stimuli. Gjennom berøring, duft eller det visuelle.

Hvor er du om fem år?
– Geografisk, i Oslo. I karrieren, er jeg medeier i et firma somsamler kreative mennesker med forskjellige egenskaper og bakgrunn.