Bo Bedre Designpris 2020

Ifølge produsenten er tilblivelsen av designen av Vannfall mer interessant enn selve produksjonsmetoden. Jin Kuramoto vevde en hemptråd rundt en stålramme, for så å dekke den med gips. Og plutselig var den der: strukturen som «gjør» muggen. Det grønne glasset gir assosiasjoner til dype skogstjern og Nøkken selv, mens det blanke gjør innholdet iskaldt – i alle fall visuelt. Begge er vakre.

Kaja har en helt egen fascinasjon for dufter, og har utforsket duftskulptursjangeren en rekke ganger tidligere. Det er først nå som hun har slått seg sammen med Gabriel Tan og hans dyktige portugisiske håndverkere i Origin Made at ideene hennes virkelig kommer til sin rett. Som små, vakre skulpturer i seg selv, tilfører duften de avgir i tillegg en ekstra dimensjon til interiøret.

En konisk form samt et lavt tyngdepunkt gir visuell stabilitet og knytter objektene til underlaget i Bjørn van den Bergs karaffelserie for Magnor. Serien er utypisk for den tradisjonsrike produsenten, og er et friskt pust inn i dens eksisterende katalog. Karaflene, som er tiltenkt vann, vin og brennevin, er et resultat av et seks måneders langt samarbeid istandsatt av Norsk Industri.

Heymat vant Årets tilbehør for matten Heymat + i fjor, men har ikke hvilt på laurbærene. Bergensduoen Vera & Kyte har tegnet serien Dis, inspirert av tåkelandskapet som ofte legger seg utenfor designstudioets vinduer. Nyansegraderingene i mattene gjør dem til visuelle «statements» i interiøret, samtidig som seriens helhetlige fargepalett er lekker. Alt produsert på Heymats miljøvennlige vis, selvsagt.

Med Cane kan hverdagsproduktet som vanligvis gjemmes i skapet, få hedersplass i kjøkkenet. Det skulpturelle kost og brett-settet er elegant utført i én sammenhengende bue – muliggjort ved hjelp av gjemte magneter i håndtakene. Den matte, pulverlakkerte overflaten og nedtonede fargepaletten bidrar dessuten til det sofistikerte uttrykket. Med Cane er plutselig en kjedelig hverdagsoppgave litt mer utholdelig!

Unge Buene, som lanserte sin første versjon av lampen Yoke i 2017, har med stor suksess utviklet serien siden starten. Håndlaget i Totenvika i en bærekraftig produksjonsprosess, er Yoke ikke bare et flott produkt med god design, men også et resultat fra en nesten ikke-eksisterende gruppe i Norge: lampe-produsenter.

Bjørns Terne for Skagerak viser hvor vanskelig det faktisk er å få satt en lampe i produksjon – prosessen med å finne riktige materialer, produksjonsmetoder, logistikk og design har tatt flere år. Så har resultatet også vært verdt å vente på: Formspråket, som er inspirert av japanske rispapirlanterner og skandinavisk funksjonalisme, er nedstrippet og rent, underbygget av mykt, munnblåst opalglass og et strengt geometrisk aluminiumshåndtak.

Med hjelp av designer Anders Holmedal blåser Hadeland Glassverk liv i gamle norske ikoner fra den tradisjonsrike virksomhetens rikholdige arkiv. Den munnblåste lampen 4218, som først ble designet i 1956, fantes opprinnelig kun som taklampe. Nå har imidlertid Anders tilpasset den en mer moderne livsstil, og introduserer den som bordlampe.

Balancer, som er en videreutvikling av stålampen som kom i 2017, spiller på de samme prinsippene som Jean Prouvés Potence-lampe fra 1950, Paolo Rizzattos 265 fra 1973 og Daniel Rybakkens Counterbalance fra 2012: Den svingbare stålarmen lar lysets vinkel justeres både vertikalt og horisontalt, samtidig som størrelsen gir den en tydelig tilstedeværelse i rommet.

Andreas Engesvik og Fredrik Wærnes i studioet AE, O ville utforske en litt glemt møbelkategori, et voilà – sjeselongen, den lange stolen Lyra, ble født. Sammen med svenske Fogia ser studioet ut til å ha funnet vinnerformelen: Tiki-sofaen, Bollo-stolen, Spisolino, Dini og Barba har alle vist seg å være braksuksesser – førstnevnte regnes sågar som en klassiker. Er Lyra den neste i rekken? Kombinasjonen av superkomfortabel polstring, eksponerte stålrør og – om man er veldig glade i hverandre – plass til to, gjør i alle fall stolen til en vinner i et hvilket som helst hjem.

Bordserien Io, som kommer som runde og ovale sofabord i seks ulike finisher av ask, er elegant og moderne. Det matte treverket og de avrundede formene gir en uovertruffen sanseopplevelse, og gir en umiddelbar følelse av nærhet til naturen – hvor bordets inspirasjon også kommer fra. Dette er design og håndverk av høy kvalitet fra den britiske high-end-merkevaren L. Ercolani, et nytt tilskudd under klassiske Ercol.

– Møblene er absolutt for sære til å være veldig kommersielle, men så er det heller ikke meningen, sier Falke Svatun om Basis-serien. Han er lei av å tegne produkter med tanke på «den gjennomsnittlige sluttbrukeren». Han mener det er rom i markedet for møbler og objekter som ikke nødvendigvis appellerer til Hvermansen – en tankegang som gjenspeiler en tid der unikaobjekter og produkter laget på bestilling får stadig større oppslutning.

Anderssen & Voll fortsetter sitt fruktbare samarbeid med danske Muuto, og har i år lansert modulsystemet In Situ. Akkurat som navnet tilsier, kan sofaen tilpasses rommet den skal stå i. De ulike modellene kan kombineres uendelig – fra nett toseter til så mange seter, hjørner og sjeselongen brukeren kan drømme om. En opplagt bestselger.

Andreas Engesvik og Jonas Stokke gjorde et scoop da de vant konkurransen om å tegne det nye Munchmuseets møbler. Og med det går de inn i kunsthistorien. Stålmøblene, som produseres av Vestre med puter fra Vatne, har en fargepalett inspirert av Munch selv. Museumsmøblene skiller seg fra andre i samme kategori ved å være komfortable og imøtekommende.

Det var ikke opplagt at Anders Pfeffer Gjengedal, som opererer under navnet Løvfall, skulle bli kunsthåndverker. Men etter mange år som ballettdanser og deretter turveileder i DNT, fant han tilbake til dreiebenken han var oppdratt ved. Først med nydelige treskulpturer, nå nylig med det samme formspråket i stein. Lokal stein, funnet i området der han bor. Anders evner å gjøre hardt og røft til mykt og elegant på tilsynelatende umulig vis. Det naturskapte kombineres med det menneskeskapte, og resultatet er vakkert.

Kunstner og designer Tron Meyer skapte sitteobjektet Strata til en utstilling med samme navn,
som en kommentar til den omstridte beslutningen å rive Y-blokka i regjeringskvartalet i Oslo. Objektet i brutalistisk stil – som Y-blokka – er laget av farget betong iblandet morenestein Tron selv har samlet i området der han vokste opp.

Sigve Knutson, som ble kåret til Årets designer i 2018, fortsetter å utforske sitt abstrakte formspråk. Han deltar stadig i nasjonale og internasjonale utstillinger, og regnes som «forfar» til mange av de unge norske designerne/kunstnerne som nå går i hans spor. Keramikkverket
Fresh Water Jug føyer seg fint inn i rekken av underfundige objekter som utfordrer både den visuelle og funksjonelle opplevelsen av det.

Anna Maria definerer seg som designer, har utdannelsen til å vise det, og er medlem av designerkollektivet Fold Oslo. Men det håndlagede arbeidet hennes faller like godt inn under kunsthåndverkkategorien. Særlig liker vi fatene Innåt av surbjørk – falne trær som allerede er i gang med forråtnelsesprosessen. Innåt er inspirert av kjuker, og disses organiske og unike underside som kan tolkes som et landskap av dobbelkrummede baner med en tydelig kant.

Da Guri først tok vasene – som senere skulle få navnet Thekla – ut av ovnen i 2013, ble de en umiddelbar hit. Deretter gikk det slag i slag, og katalogen ble etter hvert så stor at hun bestemte seg for å gi hver design sitt navn. Nylig kom Thelma til familien, en vase- og skålserie der møtet mellom harde og myke linjer kombineres med en vakker, matt overflate.

Steinprodusenten, som tradisjonelt har spesialisert seg på bygningseksteriør og kjøkkenbenker, søker stadig å fornye seg og finne nye bruksområder til nasjonalsteinen larvikitt. Norske designere har stående invitasjon til å utforske og benytte seg av restmaterialer i steinbruddet, noe både Ali Gallefoss og Kaja Dahl har utnyttet i år. Designerduoen Vera & Kyte står bak serien Epilogue, som går inn i Lundhs tilbehørserie, sammen med eksisterende Elements av Jenkins & Uhnger.

Lars Ernst Hole, som har over 20 års erfaring fra møbelproduksjonsbransjen gjennom tidligere Holedesign, er ikke redd for å satse stort. Et drøyt år gammel, har Krafted allerede 60 produkter i katalogen, og tidligere i år ble alle vist i en stor utstilling hos Vestfossen Kunstlaboratorium. Produktene er mange og varierte, men spenstig materialbruk og et internasjonalt formspråk binder dem sammen.

Med en rekke anerkjente designere på laget, tilbyr lille Fram Oslo moderne og bærekraftige kvalitetsprodukter som skal vare i generasjoner. Den skandinaviske designarven står sentralt, og spesielt det som er karakteristisk for Norge og norsk design. Naturen står sterkt både i materialer og motiv, noe årets lanseringer er gode eksempler på: Pleddet Helle av Andreas Engesvik, Oslo, Kaja Dahls Larvik-vaser i larvikitt og den Vera og Kyte-designede, Grinaker-vevde duken Norwegian Forest.

Kontormøbelgiganten Flokk eier ikke mindre enn ni toneangivende merkevarer, fra Håg til Offecct – der sistnevnte, sammen med interiørarkitektkontoret Scenario, står bak stolen til det nye Deichman-biblioteket i Oslo. Flokk har gjennom oppsiktsvekkende messestands uttrykt et tydelig miljøengasjement, i tillegg til at de viser nytenkning gjennom samarbeid med den sveitsiske prestisjeskolen ECAL og norske småskalabedrifter.

Volver gjorde seg sterkt bemerket under Norwegian Presence-utstillingen i Milano i fjor, med sine håndlagede, fargerike, stormønstrede tepper. Siden da har grunnlegger Ksenia Stanishevski innledet samarbeid med flere norske designere, som Kristine Bjaadal og Kaja Dahl, kunstner Andreas Siqueland, produsent Krafted og fargestudioet Koi. Blant annet. En spennende utvikling vi gjerne følger med på!

Bendt Winges R-48-stol fra slutten av 60-tallet, viden brukt i skoler og kontorer, er fra en serie som har solgt mer enn fem millioner enheter i Norge alene. Nå har Snøhetta reutviklet stolen, i samarbeid med NCP, men med en hyperaktuell tilnærming: I setet er det utelukkende brukt gamle fiskegarn, tau og rør – alt i plast. Stolen er et resultat av Snøhettas forskning på gjenbrukt plast som materiale og ressurs, og den støtter også opp om lokal sirkulærøkonomi. Stolen produseres nemlig i samme område som der plasten samles inn.

Denne «helt nye livsformen» kan bo hvor som helst, ifølge Eikund, som har sett sitt snitt til å puste liv i Kaysers design fra 1954. Formgiveren tegnet stolen mens han jobbet hos Rastad & Relling Tegnekontor, den gang med kortlugget syntetisk pels. Eikunds relansering har imidlertid løftet den et hakk, og gjort den ganske mye villere: Langhåret pels fra norsk spælsau
gjør den ikke bare til et nesten humoristisk innslag i tråd med Pixar og Disneys animerte monstre, men også til et luksuriøst og ettertraktet samlerobjekt. Stolen, som ble relansert i februar i år, er allerede sendt til Jordan, Sør-Korea, Sveits og England – blant annet.

To år gamle Objekt fortsetter ufortrødent sin satsing på både egne og klassiske design. De har allerede Hans Brattruds Grorudstol i kolleksjonen, og i fjor høst lanserte de Brattruds Futuraserie fra 1960. Uforandret i design og komfort, og fullstendig norskprodusert – på Stranda, i Sykkylven, Hardanger og Årnes – er stol og sofa tro mot originalene. Møblene ble opprinnelig produsert av A. Graasaasen Fabrikker, og nå er de igjen superaktuelle: Den lille størrelsen passer nemlig perfekt for det økende antallet urbane leilighetsbeboere.