"Tanken er at yngre familier også skal ha råd til en hytte om man deler på utgiftene"

Arkitekt Søren Rasmussen slår et slag for boformer hvor flere generasjoner lever sammen. Ikke bare er det økonomisk bærekraftig – det øker også livskvaliteten. Men slike boformer stiller store krav til arkitekturen. Boligen skal nemlig romme både privat og sosialt liv, noe Sørens egen hytte løser på en glimrende måte.

Marlene Toldbod Jakobsen

— 19. juli 2023

Yngre familier skal også have råd til et sommerhus

Da arkitekt Søren Rasmussen skulle tegne sin egen hytte, tenkte han ikke bare over at det skulle være plass til ham og kjæresten Marian Baxter, men også hvordan de skulle dele hytta med venner og familie.

– Det jeg ønsket med denne hytta, var at arkitekturen skulle gi rom for både privat og sosialt liv, forklarer han.

Hovedhuset, som Søren kaller det, har ett soverom og ett bad, samt stue, kjøkken og hems, og det er der han og Marian bor når de er på hytta. Krysser man oransjeriet i midten, kommer man over i annekset, som har to soverom med et bad mellom. Det skal være privatliv på soverommene, så de er bevisst plassert slik at de ikke ligger ved siden av hverandre. Som arkitekt er Søren opptatt av å utvikle boliger hvor flere familier kan bo sammen, samtidig som alle får dekket behovet for alenetid. Han er medeier i arkitektkontoret ONV, som har tegnet hytter man kan dele. Hyttene består av fire enheter, slik at tre familier kan ha hver sin del og en til fellesareal. Økonomi er et viktig argument for å dele.

– Tanken er at yngre familier også skal ha råd til en hytte om man deler på utgiftene, sier Søren.

Den samme tanken gjelder i et prosjekt ONV kaller generasjonsboligen, som er tegnet slik at flere generasjoner bor sammen. Akkurat som Sørens egen hytte er den utformet slik at det er rom for å trekke seg tilbake når behovet melder seg.

En måte å få økonomien til å henge sammen på

– Det er vanvittig dyrt for unge familier å kjøpe bolig i byene, og det er vanskelig å få banker med på finansiering. Generasjonsboligen gjør det mulig for unge å komme inn på markedet, for foreldregenerasjonen kan låne penger på andre premisser, sier Søren.

Men én ting er en mer bærekraftig økonomi, noe annet er at det også er bærekraftig å tenke samværet inn i boformen, enten det er en privathytte, en delehytte eller en generasjonsbolig.

– Å bo flere generasjoner sammen gir god livskvalitet for alle involverte. Jeg tror at hvis man begynte å måle det, ville man sett at den eldre generasjonen ville leve mye lengre om de bodde sammen med barn og barnebarn. Selv om ektefellen dør, ville man bli boende, man ville mest sannsynlig være mer aktiv og man ville hatt et gjensidig omsorgsforhold. Og omvendt kan vi si at i årene som er travle for unge familier, hvor karriere og familieliv skal gå opp, ville hjelp fra besteforeldre være uvurderlig. De kan følge til fritidsaktiviteter og lage middag hvis det kniper, sier han og fortsetter:

– Som ung bodde jeg i kollektiv, og der så jeg nettopp hvorfor det ikke fungerte – det var for mye fellesskap og ikke noe privatliv. Utgangspunktet for fremtidens dele- og generasjonsboliger må balansere det sosiale og det private, og ikke bare være et sosialt prosjekt, konstaterer han.

– Jeg var litt betenkt i starten

I tillegg til livet og omgangsformen på hytta var det også viktig for arkitekten hvordan den så ut.

– Jeg drømte om å bygge en hytte som nærmest vokste opp av bakken som tre små fjell. Gresset skulle gå helt opp til huset, og det skulle ikke være noen terrasse utover oransjeriet. Hytta skulle være så integrert som mulig i omgivelsene. Det er derfor det er gress på taket og en utvendig kledning som ligner bjørketrærne på tomten, forklarer han om valget av norsk gran til fasaden. Veggene er gråimpregnert og krever lite vedlikehold. Et annet interessant poeng er at huset faktisk ligger nordvendt.

– Jeg var litt betenkt i starten, men det har vært lærerikt å se at man kan ha et nordvendt hus og fremdeles få nok dagslys. Lys får vi inn gjennom takvinduer i hjørnene, og de sørger for at solen vandrer gjennom hytta. Det har også gitt oss mulighet til å ha store vinduer ut mot innsjøen. Hadde huset ligget sørvendt, måtte vi ha hatt markiser eller skodder foran vinduene, for ellers ville det blitt altfor varmt, forklarer han.

– Jeg har tegnet mange hus i løpet av karrieren, og kvalitet er alltid viktig. Jeg aldri vært i tvil om noe var godt nok, men jeg følte et ekstra press da jeg skulle tegne mitt eget, og var faktisk litt nervøs for hvordan det ville bli. Og hvis jeg skal være helt ærlig, så hadde jeg ikke tegnet generasjonsboliger eller tenkt så mye på en bærekraftig livsstil hvis det ikke hadde vært for barnebarna. Men på grunn av den verdenen vi lever i, tror jeg at jeg og mange andre vil prioritere nære verdier høyere i fremtiden.