© Niklas Hart

Se hytta hvor allrom og uteplass smelter sammen

Da Oda Faremo Lindholm arvet en tomt på Hvasser i Færder kommune, fikk hun hjelp av sin arkitektvenninne Ulrikke Dreyer til å tegne hytte hvor selve naturen skulle definere byggets form og plassering. Se det imponerende resultatet her.

Omgitt av skog

– Jeg var opptatt av å bygge noe som skled rett inn terrenget, og som ikke krevde å sprenge i fjellet. Både plasseringen og formen er valgt for å please tomten, sier Oda Faremo Lindholm.

Vi befinner oss på Hvasser, der Oda hadde arvet en byggeklar tomt inntil foreldrenes hytte og sin barndoms tumleplass. Tomten er på to mål og ga rom for mange muligheter. Det kunne bygges både høyt og stort. Enkelte ville nok latt seg friste til å bygge på toppen, der utsikten mot skjærgård og storhav kaller. I stedet ble hytta lagt lenger ned, vekk fra nabohytter og forbipasserende, og inntil trærne.

© Niklas Hart

Byggherrene forsaket sjøutsikt til fordel for privat uterom og nærkontakt med skogen. Hytta er tre ganger mindre og halvparten så høy som reguleringsplanen ga rom for.

© Niklas Hart

Da Oda Faremo Lindholm arvet en tomt på Hvasser i Færder kommune, fikk hun hjelp av sin arkitektvenninne Ulrikke Dreyer til å tegne hytte.

© Niklas Hart

Fasaden mot nord vender mot veien og andre hytter. Den er så å si lukket, med unntak av noen høyt plasserte vinduer som slipper lyset inn.

"Hytta måtte utformes på en måte som trakk skogen inn"

Uansett hvor du befinner deg i hytta, er du omkranset av blafrende grønt.

– Det som var åpenbart, var jo at hytta måtte utformes på en måte som trakk skogen inn, sier Oda.

Venninne og nyutdannet arkitekt Ulrikke Dreyer var enig:

– Jeg tror de fleste tenker at utsikt er det som skjer i det fjerne, men det handler også om det nære. Her har vi hatt fokus på det som er tett på. Denne hytta handlet om å få inn tretoppene, sier arkitekten.

– Vi hadde allerede laget en tegning selv, på en serviett. Den så ut som en Z med rette vinkler, med voksenfløy og barnefløy i hver sin ende og allrom i midten, husker Oda.

© Niklas Hart

I stuen er det en plassbygd hjørnesofa som ligger to trinn lavere, slik at det er lettere å gå ut på uteplassen mot skogen. Nivåforskjellen bidrar også til at siktlinjene gjennom hytta ikke hindres.

En skjult perle

Grunnfasongen er beholdt etter serviettens anvisninger, men etter å ha gjort solmålinger og studert terrenget kunne arkitekten forbedre og raffinere skissen.

– Vi er spesielt glade for terrassen på begge sider av hytta og at uteplassen fikk overbygg.

Ettersom hytta ble trukket litt unna tomtens flate parti og delvis bygget på en skrent, oppsto et stort og avskjermet uterom som besto av platting, svaberg og gress. Mot vest er uterommet avgrenset av en liten høyde, mot sør av et tynt belte av trær og buskas. Hytta står selv for skjermingen mot nord og øst. Slik er det blitt en innadvendt hytte, der bygningskroppen beskytter mot både nysgjerrige blikk og kjølig blest.

– Man har alltid et sted man kan sitte ute og være skjermet, og det finnes til enhver tid en plass i solen, sier Oda.

© Niklas Hart

Utsikt til sjøen ble forsaket til fordel for privat uterom og nærkontakt med skogen. Interiøret er i furu; heltre på gulv og finer på vegg og himling.

© Niklas Hart

Hytta har en konsekvent palett med Ikea-kjøkken med svarte fronter som spiller videre på konseptet der det svarte kontrasteres med det varme. Piet Heins superellipsebord og Hans Wegners Y-stoler er blant de få løse møblene i hytta. Om sommeren er glassdøren skjøvet fra, slik at allrom og uteplass smelter sammen.

Natur fra alle kanter

Fra allrommet i midten av hytta har man direkte utgang både til den atriumaktige uteplassen på den ene siden og til terrassen som vender mot skogen på den andre. De store glassflatene lokker blikket tvers gjennom hytta, rett inn i frodigheten.

© Niklas Hart

Kvadratiske, hvite fliser på gulv og vegg synes å være i tråd med hyttas ellers nøkterne estetikk.

© Niklas Hart

Det laveste vinduet på gjestesoverommet vender mot øst, mot skogen. Det høyeste vinduetvender mot nord, mot veien og hyttenaboer. Men den høye plasseringen gjør at man slipper innsyn.

© Niklas Hart

På hovedsoverommet er alle vinduene plassert slik at man våkner til utsikt mot bladverket.

Furu fra gulv til tak

De private rommene befinner seg i hver fløy og er ikke like gjennomsiktige. Både soverom og bad har fått vinduer helt oppunder himlingen. Grepet demonstrerer hvordan hytta er tegnet innenfra og ut; plasseringen av vinduene sørger for å trekke løvverket inn i interiøret uten å gi innsyn for andre enn fugler og ekorn.

– Det var også veldig fint å kjenne stemningsforskjellen mellom den lyse og åpne oppholdsdelen og de mer private soverommene og badene, sier Oda.

Gulvene er gjennomgående i furu, mens vegger og himling er kledd med finerplater, i furu de også. Kontrasten mellom den svartbeisede kledningen på utsiden og det gulnende interiøret springer ut fra konseptet der hytta skulle være en «mørk boks med et varmt hjerte i midten»

© Niklas Hart

Omgivelsene er det som har styrt arkitekturen. Uteplassen er det viktigste rommet og har definert byggets form og plassering

"Vi får alle sesongene så tett på"

Hyttas mørke fremtoning bidrar til at den ikke lyser opp i terrenget, men snarere gjemmer seg litt i skyggene fra trekronene.

– Det som er så magisk med at hytta er så tett på skogen, er at vi får alle sesongene så tett på. Jeg må nesten si at sommeren er favorittsesongen, men det er også noe med høsten når bladene skifter farge og til slutter faller av.

– Da kan vi jo se sjøen.

Hytta hever seg over skrenten og gir følelsen av å befinne seg i trekronene.