Se hytta hvor allrom og uteplass smelter sammen

Omgitt av skog

– Jeg var opptatt av å bygge noe som skled rett inn terrenget, og som ikke krevde å sprenge i fjellet. Både plasseringen og formen er valgt for å please tomten, sier Oda Faremo Lindholm.

Vi befinner oss på Hvasser, der Oda hadde arvet en byggeklar tomt inntil foreldrenes hytte og sin barndoms tumleplass. Tomten er på to mål og ga rom for mange muligheter. Det kunne bygges både høyt og stort. Enkelte ville nok latt seg friste til å bygge på toppen, der utsikten mot skjærgård og storhav kaller. I stedet ble hytta lagt lenger ned, vekk fra nabohytter og forbipasserende, og inntil trærne.

"Hytta måtte utformes på en måte som trakk skogen inn"

Uansett hvor du befinner deg i hytta, er du omkranset av blafrende grønt.

– Det som var åpenbart, var jo at hytta måtte utformes på en måte som trakk skogen inn, sier Oda.

Venninne og nyutdannet arkitekt Ulrikke Dreyer var enig:

– Jeg tror de fleste tenker at utsikt er det som skjer i det fjerne, men det handler også om det nære. Her har vi hatt fokus på det som er tett på. Denne hytta handlet om å få inn tretoppene, sier arkitekten.

– Vi hadde allerede laget en tegning selv, på en serviett. Den så ut som en Z med rette vinkler, med voksenfløy og barnefløy i hver sin ende og allrom i midten, husker Oda.

En skjult perle

Grunnfasongen er beholdt etter serviettens anvisninger, men etter å ha gjort solmålinger og studert terrenget kunne arkitekten forbedre og raffinere skissen.

– Vi er spesielt glade for terrassen på begge sider av hytta og at uteplassen fikk overbygg.

Ettersom hytta ble trukket litt unna tomtens flate parti og delvis bygget på en skrent, oppsto et stort og avskjermet uterom som besto av platting, svaberg og gress. Mot vest er uterommet avgrenset av en liten høyde, mot sør av et tynt belte av trær og buskas. Hytta står selv for skjermingen mot nord og øst. Slik er det blitt en innadvendt hytte, der bygningskroppen beskytter mot både nysgjerrige blikk og kjølig blest.

– Man har alltid et sted man kan sitte ute og være skjermet, og det finnes til enhver tid en plass i solen, sier Oda.

Natur fra alle kanter

Fra allrommet i midten av hytta har man direkte utgang både til den atriumaktige uteplassen på den ene siden og til terrassen som vender mot skogen på den andre. De store glassflatene lokker blikket tvers gjennom hytta, rett inn i frodigheten.

Furu fra gulv til tak

De private rommene befinner seg i hver fløy og er ikke like gjennomsiktige. Både soverom og bad har fått vinduer helt oppunder himlingen. Grepet demonstrerer hvordan hytta er tegnet innenfra og ut; plasseringen av vinduene sørger for å trekke løvverket inn i interiøret uten å gi innsyn for andre enn fugler og ekorn.

– Det var også veldig fint å kjenne stemningsforskjellen mellom den lyse og åpne oppholdsdelen og de mer private soverommene og badene, sier Oda.

Gulvene er gjennomgående i furu, mens vegger og himling er kledd med finerplater, i furu de også. Kontrasten mellom den svartbeisede kledningen på utsiden og det gulnende interiøret springer ut fra konseptet der hytta skulle være en «mørk boks med et varmt hjerte i midten»

"Vi får alle sesongene så tett på"

Hyttas mørke fremtoning bidrar til at den ikke lyser opp i terrenget, men snarere gjemmer seg litt i skyggene fra trekronene.

– Det som er så magisk med at hytta er så tett på skogen, er at vi får alle sesongene så tett på. Jeg må nesten si at sommeren er favorittsesongen, men det er også noe med høsten når bladene skifter farge og til slutter faller av.

– Da kan vi jo se sjøen.