Det asymmetriske sommerhuset går i ett med det viltvoksende landskapet
Mellom bartrær og berg gjemmer det seg en arkitektonisk perle som imponerer med sine uregelmessige vinkler.
AvEn skjult perle
Det er som om hytta leker gjemsel med de andre hyttene i området. Ingen kommer til å finne den her. Arkitekten har klemt den godt ned i denne kuperte topografien som er så typisk for Sørlandet. Tomten er delvis rammet inn av steile knauser. Hytta titter så vidt over noen av dem. Her og der brekker vimsete furutrær opp bygningens renskårne geometri. Kledningen er allerede grånet og gjør ingen forsøk på å bryte med naturens egen palett.
– Det som gjør tomten fascinerende er at du allerede har masse vegger, og ikke tenker på at det ligger mange hytter der oppe. De er ikke en del av dette her. Derfor gjelder det jo også ikke å komme så høyt opp, for da ville man knyttet seg til de andre hyttene, sier sivilarkitekt Harald Lode.
Terrassen er en naturlig utvidelse av gulvflaten og overbygget en naturlig utvidelse av himlingen. Den kvistfrie furua vi kjenner igjen fra interiøret blir også en del av uteplassen og bidrar til å viske ut skillet mellom ute og inne.
Hytta ligger såpass lavt at man fra kjøkkenbordet ser opp mot knausen utenfor. Gulvet er i børstet furu, vegger, kjøkkeninnredning og himling er i kvistfri furu. Pendelen er Frisbi fra Flos, lysestaken er Kapp fra norske Noidoi, og krakken Mage er designet av So Takahashi.
Løsøret er holdt i en dempet palett, med utstrakt bruk av keramikk i jordfarger. Tekannen er av japanske Takashi Endo, lysestakene fra Noidoi. Tallerkenene er laget av den japanske glassblåseren Nagano Fumiko.
Stue og kjøkken hører til hyttas åpne del, mens de to soverommene og badet er avsondret fra offentligheten. Det presise møtet mellom vegg og himling gjør listverk overflødig. Pledd og puter fra Mourne Textiles designet av den norske designeren Gerd Hay-Edie som utvandret til Irland på 1940-tallet. Sofa fra Hay.
Peisen i enden av kjøkkeninnredningen markerer overgangen mellom kjøkken og stue, der hytta gjør en knekk. Siktlinjen løper fortsatt tvers gjennom hyttas lengderetning.
Bordet er dekket med håndlaget japansk keramikk. Koppen Chawan er laget av den svenske kunstneren Mats Svensson. Svart, håndbanket metallfat ved Shiori Miyajima. Stålbestikket Chaco er designet av Tias Eckhoff. Stolryggene tilhører Grorudstolen fra Objekt og Jærstolen fra Aksel Hansson.
Vindusflatene strekker seg fra gulv til himling og åpner for maksimal kontakt med omgivelsene. Det skal være mulig å skimte sjøen, men utsikten preges av en miks av furunåler og bladverk. Krakken Oslo Stool er av So Takahashi, sidebordet fra Hay og lenestolen Corona fra Erik Jørgensen.
Valget av skyvedører gjør at rommene kan stå åpne uten at dørbladene står i veien. Løsningen gjør også at terskler blir overflødig, og at gulvene flyter uhindret mellom rommene.
Til venstre for pipa er det laget en nisje til oppbevaring av ved. Løsningen er ikke uten dekorativ appell.
Badet virker mye større enn det er, ettersom det åpner seg mot terrenget utenfor og lar fjellet oppføre seg som en fjerde vegg.
Badet åpner seg mot fjellet utenfor, og virker dermed mye større enn kvadratmeterne skulle tilsi. Her er det uansett ingen man skal skjerme seg mot.
De stablebare krakkene Mage Stools er designet av den oslobaserte, japanske designeren So Takahashi.
Det ene soverommet har utgang rett ut til den smale passasjen inntil fjellveggen. Det ble ikke sprengt noe da hytta ble bygget, arkitekten forsøkte snarere å lage spennende møter mellom arkitektur og natur.
I møte mellom natur og arkitektur oppstår et eget uterom. Plattingen leder inn til badet og det ene soverommet.
Hytta gjemmer seg delvis bak en høy fjellknaus. Bygningen er plassert oppå et søkk, slik at tomtens flate parti kunne utnyttes som uteplass og tun.
