Kjære leser,

Hjemmesiden vår støtter dessverre ikke Internet Explorer 11. Får å få den beste opplevelsen på hjemmesiden og av vårt innhold, vil vi be deg om å bruke Edge, Chrome, Safari, eller andre, nyere browsere.

Med vennlig hilsen,
BO BEDRE

Det asymmetriske sommerhuset går i ett med det viltvoksende landskapet

Mellom bartrær og berg gjemmer det seg en arkitektonisk perle som imponerer med sine uregelmessige vinkler.

© Foto: Niklas Hart - Den arkitekttegnede hytta ligger på Gloppe i nærheten av Risør, men ligger godt gjemt på en skjermet tomt. Forsenkningen i terrenget ble fylt noe opp av fyllmasse fra nabotomter, men ikke så mye at hytta ruver i terrenget. Uteplassen ble lagt til den flate delen av tomten.

En skjult perle

Det er som om hytta leker gjemsel med de andre hyttene i området. Ingen kommer til å finne den her. Arkitekten har klemt den godt ned i denne kuperte topografien som er så typisk for Sørlandet. Tomten er delvis rammet inn av steile knauser. Hytta titter så vidt over noen av dem. Her og der brekker vimsete furutrær opp bygningens renskårne geometri. Kledningen er allerede grånet og gjør ingen forsøk på å bryte med naturens egen palett.

– Det som gjør tomten fascinerende er at du allerede har masse vegger, og ikke tenker på at det ligger mange hytter der oppe. De er ikke en del av dette her. Derfor gjelder det jo også ikke å komme så høyt opp, for da ville man knyttet seg til de andre hyttene, sier sivilarkitekt Harald Lode.

© Foto: Niklas Hart - Terrassen er en naturlig utvidelse av gulvflaten og overbygget en naturlig utvidelse av himlingen. Den kvistfrie furua vi kjenner igjen fra interiøret blir også en del av uteplassen og bidrar til å viske ut skillet mellom ute og inne.

Smarte løsninger

Hytta skulle altså ligge lavt. Men hvor? Selve tomten bestod av et lite, noenlunde flatt parti, pluss et stort søkk som var overgrodd av busk og kratt. Og så var det jo de gråsprengte knattene med de krokete furuene og all blåbærlyngen.

En typisk feil ville vært å bygge nettopp der det er finest, mener arkitekten.

– Du bør heller legge hytta slik at du kan oppleve og se på de fineste kvalitetene på tomten. Derfor valgte vi nærmest å bygge en tomt ved å fylle igjen fordypningen. Med dette grepet fikk vi utvidet flaten og gitt plass slik at både tun og hytte ble plassert akkurat der det var mest kronglete: oppå søkket.

© Foto: Niklas Hart - Hytta ligger såpass lavt at man fra kjøkkenbordet ser opp mot knausen utenfor. Gulvet er i børstet furu, vegger, kjøkkeninnredning og himling er i kvistfri furu. Pendelen er Frisbi fra Flos, lysestaken er Kapp fra norske Noidoi, og krakken Mage er designet av So Takahashi.

© Foto: Niklas Hart - Løsøret er holdt i en dempet palett, med utstrakt bruk av keramikk i jordfarger. Tekannen er av japanske Takashi Endo, lysestakene fra Noidoi. Tallerkenene er laget av den japanske glassblåseren Nagano Fumiko.

Omringet av natur

Slik fungerer hytta som en oppdemning av tomten, mener arkitekten. Man får ikke alltid i pose og sekk. På samme måte som hytta er skjermet fra sine naboer, er den også avskåret fra utsikten over Skagerak. Men saltvannet er ikke langt unna, og hvis du vet hvor du skal se, kan du registrere at det blinker der nede, bakenfor løvverket.

– Utsikt handler ikke bare om hva man ser langt vekk. Det er også hva man ser helt nærme, hva som gror rett utenfor hytteveggen. Hadde man ønsket havutsikt overalt, kunne man ikke bygget her, det er premisset for tomten, sier Lode.

© Foto: Niklas Hart - Stue og kjøkken hører til hyttas åpne del, mens de to soverommene og badet er avsondret fra offentligheten. Det presise møtet mellom vegg og himling gjør listverk overflødig. Pledd og puter fra Mourne Textiles designet av den norske designeren Gerd Hay-Edie som utvandret til Irland på 1940-tallet. Sofa fra Hay.

© Foto: Niklas Hart - Peisen i enden av kjøkkeninnredningen markerer overgangen mellom kjøkken og stue, der hytta gjør en knekk. Siktlinjen løper fortsatt tvers gjennom hyttas lengderetning.

© Foto: Niklas Hart - Bordet er dekket med håndlaget japansk keramikk. Koppen Chawan er laget av den svenske kunstneren Mats Svensson. Svart, håndbanket metallfat ved Shiori Miyajima. Stålbestikket Chaco er designet av Tias Eckhoff. Stolryggene tilhører Grorudstolen fra Objekt og Jærstolen fra Aksel Hansson.

Unike former

Slik legger hytta opp til at man tar sine umiddelbare omgivelser nærmere i øyensyn: Mosen som pakker inn de vertikale knausene. Eika som skyter opp av en sprekk der det umulig kan finnes jord. Fururøttene som bukter seg over fjellet på jakt etter vann og feste. Ettersom nærutsikten var spesielt viktig, gjaldt det å trå varsomt under byggingen. Å sprenge i fjellet var for eksempel helt utelukket.

– Vi gravde og rensket akkurat der hytta skulle være, ikke utenfor, der hytta ikke skulle være. Slik prøvde vi å holde vegetasjonen så nærme hytteveggen som mulig.

Hytta er preget av mange uregelmessige vinkler, både i plan og i snitt. Allrommet gjør en knekk på midten, og taket skråner svakt oppover mot fjellveggen i øst. Utformingen er ikke bare tilpasset den komplekse topografien, men også inspirert av den.

– Vi har samlet vindusflatene i store felt, og så er det andre områder som er mer lukket, sier arkitekten.

© Foto: Niklas Hart - Vindusflatene strekker seg fra gulv til himling og åpner for maksimal kontakt med omgivelsene. Det skal være mulig å skimte sjøen, men utsikten preges av en miks av furunåler og bladverk. Krakken Oslo Stool er av So Takahashi, sidebordet fra Hay og lenestolen Corona fra Erik Jørgensen.

© Foto: Niklas Hart - Valget av skyvedører gjør at rommene kan stå åpne uten at dørbladene står i veien. Løsningen gjør også at terskler blir overflødig, og at gulvene flyter uhindret mellom rommene.

© Foto: Niklas Hart - Til venstre for pipa er det laget en nisje til oppbevaring av ved. Løsningen er ikke uten dekorativ appell.

"Man føler at fjellveggene er som hytteveggen"

Allrommet henvender seg mot naturen utenfor, mens de to soverommene er mer avskjermede. Og mellom soverommene: et åpent bad.

– Badet åpner seg mot fjellveggen, som en sprekk mellom to tette og lukkede rom. Slik blir også hytta litt som tomten. Litt åpen og litt lukket.

Kløften mellom fjellvegg og hyttevegg er dessuten blitt et spennende sted i seg selv. Hit har man direkte utgang både fra det ene soverommet og fra badet. Hyttas mange utganger og innganger bidrar til at skillet mellom å være inne og ute nesten går i oppløsning og at hytta nærmest blir en naturlig del av omgivelsene.

– Man føler at fjellveggene er som hytteveggen, fordi de har en størrelse som referer til hverandre, mener Lode.

© Foto: Niklas Hart - Badet virker mye større enn det er, ettersom det åpner seg mot terrenget utenfor og lar fjellet oppføre seg som en fjerde vegg.

En vakker sammenheng mellom inne og ute

Det var et uttalt mål at man ikke «skulle komme inn i en helt annen verden» idet man trådde over en av tersklene. Derfor var det om å gjøre å bruke færrest mulig materialer, og sørge for sammenheng mellom inne og ute. Mens hytta er kledd i vanlig, ubehandlet furu på utsiden, er det valgt kvistfritt på innsiden.

– Kvistfri furu gir en mer delikat og silkeaktig følelse. Strukturen i treverket gjør at interiøret oppleves som rikt, samtidig som det jo er veldig enkelt. Vi har eliminert alle ting som ikke er nødvendige, sier arkitekten, og peker på fraværet av listverk i møte mellom veggpanel og himling. Overgangene er renskårne og presise. Mønsteret i treet og det nøyaktige håndverket er liksom dekor nok i seg selv.

© Foto: Niklas Hart - Badet åpner seg mot fjellet utenfor, og virker dermed mye større enn kvadratmeterne skulle tilsi. Her er det uansett ingen man skal skjerme seg mot.

© Foto: Niklas Hart - De stablebare krakkene Mage Stools er designet av den oslobaserte, japanske designeren So Takahashi.

© Foto: Niklas Hart - Det ene soverommet har utgang rett ut til den smale passasjen inntil fjellveggen. Det ble ikke sprengt noe da hytta ble bygget, arkitekten forsøkte snarere å lage spennende møter mellom arkitektur og natur.

Med respekt for omgivelsene

Hytta har en grunnflate på 75 kvadratmeter, men kunne vært både større og høyere. Rammetillatelsen ga rom for det. Men arkitekten argumenterte for å tone det hele litt ned. Dessuten var det et mål i seg selv at hytta ikke skulle ruve i landskapet.

– Ved å klemme den ned i terrenget er vi ydmyke mot omgivelsene, og tar hensyn til at det er andre folk som bruker området, sier arkitekten.

– Det er noe med den plassen arkitekturen tar, spesielt på slike naturtomter.

© Foto: Niklas Hart - I møte mellom natur og arkitektur oppstår et eget uterom. Plattingen leder inn til badet og det ene soverommet.

© Foto: Niklas Hart - Hytta gjemmer seg delvis bak en høy fjellknaus. Bygningen er plassert oppå et søkk, slik at tomtens flate parti kunne utnyttes som uteplass og tun.

Håndplukket til deg