Paret som kom inn på kontorene til Scenario Interiørarkitekter, utstrålte en blanding av panikk og full kontroll.
– De kom inn her litt sånn «Shit, vi har kjøpt en hundre år gammel villa. Hva gjør vi nå?» ler interiørarkitekt Fredrik Dørum Bull.
Etter en befaring i boligen konkluderte han og kollega Marte Topaas med at den fremsto som kald og upersonlig, og at rommene manglet definerte bruksområder.
– Eierne så potensialet og visste at huset kunne bli det de trengte, men alle veggene var hvite og belysningen monoton. Det skapte et veldig kjølig inntrykk, sier Fredrik.
Målet var å skape et hjem
For ham var paret rene drømmekunden, mest fordi de var opptatt av at det ikke skulle tas noen snarveier. Alle detaljer er veloverveide, noe som forklarer hvorfor det har gått to år siden de først møttes. Tiden har gått med til en fullstendig overhaling av alle overflater i huset, som består av 395 kvadratmeter fordelt på tre etasjer og kjeller – med tilgang til en underjordisk garasje. Huset ligger godt plassert i en stor, velstelt eplehage.
– Til tross for historien og velstanden som preger boligen, og som absolutt er ivaretatt, var målet å skape et hjem. De er unge og har en aktiv livsstil med små barn, og de ønsket at boligen skulle reflektere dem, sier Fredrik.
Bevarte historiske detaljer
Det kan absolutt se ut som arbeidet har lykkes. Boligen er et sammenvevd resultat av klassisk arkitektur, der viktige detaljer er ivaretatt og fremhevet, og utstrakt bruk av møbeldesign. Resultatet er på ingen måte typisk norsk, men langt fra fremmed. På noen måter kan man si at interiøret blir en bakgrunn for livet som skal leves der, samtidig som hvert eneste objekt, helt ned til fargepaletten, er interessante i seg selv.
– Vi brukte ikke energi på å gjøre noe med planløsningen, den fungerte godt bare vi fikk gitt hvert rom sin definerte oppgave. For å lykkes benyttet vi møblering, materialer, belysning og farger helt bevisst. Ettersom husets fasade er fredet, synes vi dessuten det er fint å bevare så mye som mulig av de historiske detaljene inne. Vi har tatt med oss videre en slags intensjon, uten at den har diktert arbeidet, sier Fredrik.
En visjon om å bevare
Kall det gjenbruk, vedlikehold eller sirkulærøkonomi; ideen om å bevare og videreføre har vært styrende. Blant annet har de beholdt det eksisterende kjøkkenet, som passer fint inn i husets arkitektur.
– Kjøkkenet er like bra i dag som da det ble satt inn, men vi syntes at fargen var litt utdatert, så vi fikk hjelp av produsenten til å velge en ny, forklarer Fredrik. Boligen var – skal det sies – godt vedlikeholdt da paret kjøpte den, men gulvet hadde behov for oppgradering.
– Det er et flott gulv, men det var veldig mørkt og slitt, så vi bestemte oss for å restaurere. Du kan tro det var noen likbleke håndverkere som kom til oss da de hadde pusset seg tvers gjennom eikefineren! Heldigvis visste de også råd. Alle parkettbitene som var for tynnslitte, ble løftet ut, fikk ny finer og plassert tilbake før hele gulvet ble pusset og behandlet med hardvoks i en spesialblandet nyanse. Nå tror jeg at det kan holde i hundre år til, sier Fredrik.
Ideen om kvalitet og varighet er også gjennomført i alt av nyanskaffelser og oppdateringer.
– Alle valg vi har tatt, springer ut fra tanken om at ting skal vare. Og om familien mot formodning skulle gå lei av noe, kan de gi eller selge det videre til noen som kan ha glede av det i mange år