– Roen vi opplever her, er uvurderlig. Vi bor i skogkanten, og det kan ikke bli så mye bedre for friluftselskere som oss, sier Els. Sammen med ektemannen Ken, barna Louis og Marcel bor hun og hunden, katten og hønene i et gammelt kapell som opprinnelig var et gindestilleri. Det var kjærlighet ved første blikk da de så huset, og forelskelsen er der fremdeles.
Det autentiske er viktig for Els, som har en kreativ jobb, og i både hverdagen og arbeidet stoler hun på magefølelsen. Før Els møtte Ken, hadde hun ikke bodd noe sted lenger enn ti år, så for henne føles stabiliteten betryggende.
En bolig med røtter i historien
Den spesielle boligen ligger i Belgia, like ved grensen til Nederland. Rundt 1894 ble destilleriet gjort om til kapell, og de to fløyene ble brukt som stall. På 1930-tallet ble kapellet og stallene solgt til pastor Albert Naveau.
Han grunnla et naturhistorisk museum og en barnehage, og organiserte også ferieleirer der. På 1990-tallet renoverte de tidligere eiere bygningene, men dessverre uten å ta hensyn til det opprinnelige, så da Els og Ken kjøpte huset, bestemte de seg for å sette det i stand med respekt for husets historie og stil.
I selve kapellet er alt bevart, inklusive marmorgulvet og alteret med kors, altertavle og vakre blyglassvinduer.
Med respekt for det gamle
De har valgt å benytte de samme materialene som tidligere har vært brukt. For eksempel er inngangen laget av samme murstein som den utenfor, og arbeidet har Kens far gjort. Og blomstertapetet fra tidligere eiere pryder fremdeles nisjer i veggene.
– Vi ville gjerne beholde så mye som mulig av husets karakter. Men oppgaven var enorm, så vi bestemte oss for bare å pusse opp venstrefløyen, og ikke høyrefløyen, selv om den faktisk er i dårligere stand. Hva vi skal gjøre med den, vil tiden vise. Kanskje sønnen vår Louis kan starte allmennlegepraksisen sin der, sier Els.
Et familieprosjekt
Selve renoveringsprosessen var minst like viktig som sluttresultatet, og den bekreftet hvor godt Els og Ken utfyller hverandre. Els hadde visjonene, men våget ikke sette i gang.
Ken satte i gang og dro henne med seg. Hun sto for estetikken, og han for utføringen. De lot hverandre få frie tøyler og stolte blindt på hverandre. Begge elsker rene, naturlige materialer og vakre detaljer, og de ønsket å begrense antallet materialer for å bevare roen i huset. Paret jobbet sammen med arkitekt Vera Suls, som de følte forsto ideene de hadde.
Sammen er de stolte over å ha renovert en gammel historisk bygning, og de håper at den vil stå i mange generasjoner til.
Kom nærmere seg selv i naturen
– Jeg var et realt bymenneske, men ved å bo her har jeg oppdaget nye sider ved meg selv. Tettere på naturen har jeg kommet nærmere meg selv. Av og til kjører jeg inn til byen for å få litt «urbant stimuli», men jeg er alltid takknemlig for å komme hjem igjen. Jeg tror jeg lider av JOMO, «the Joy Of Missing Out», siden vi har valgt å bosette oss her, ler Els.