Norsk vintagedesign
SKATTEJAKT:

Vi har bedt tre eksperter fortelle oss hvilke norske vintageobjekter vi bør se etter nå.

© Blomqvist Nettauksjon | Frode Larsen /Nasjonalmuseet | Utopia Retro Modern |

Jakten på designarven

Med flere norske relanseringer av populære designikoner, øker interessen for norsk vintage, også internasjonalt. Les om hvilke møbler og objekter du skal lete etter nå!

31. oktober 2018 av Helene Bye

Det er mange av oss. Vi som elsker skattejakten på møbler, lamper og objekter fra designverdenens tidligere mestere. Som pløyer loppemarkeder, brukthandlere, nettauksjoner og Finn.no for å finne de helt spesielle tingene, de som skiller seg ut. Er vi ekstra heldige, finner vi både små og store godbiter som vekker minner fra egen barndom, og som gir en god, nostalgisk følelse. Og det er, naturlig nok, norsk design og brukskunst som gir de fleste av oss nordmenn denne følelsen.

Men møbel- og lampeproduksjonen i Norge var ofte mindre i omfanget enn i våre naboland, og dermed er flere av objektene sjelden vare. I tillegg har det internasjonale fokuset på norsk design og relanseringer av klassikere de siste årene gitt mer oppmerksomhet til norske vintage-ikoner – noe som gjør at noen av objektene går unna til skyhøye priser, verden over. Med andre ord: Nå gjelder det å sikre egen designarv!

Ekspertenes beste tips

Men akkurat hva bør vi se etter, og kanskje investere litt i?

Vi ba om eksperthjelp til å finne frem i mylderet av nasjonale designere og produsenter fra fordums tider – for det er tross alt ikke alt vi skal omfavne. Spesielt ikke den masseproduserte furuen fra 1990-tallet, ifølge Luan Hoang hos Botanisk Hage Møbelforretning. Furuen fra 1960-
tallet derimot, den er hottere enn noen gang!

Også mer typiske klassikere omfavnes. Fabio Carlesi i Utopia Retro Modern fremhever spesielt ikoner fra design-epoken Scandinavian Design på 1950- og 1960-tallet, gjerne signert Sigurd Resell og Grete Prytz Kittelsen. Tor Henrik Fjelldal fra Blomqvist Nettauksjon viser også til gullkorn fra samme tiår, men trekker i tillegg frem god design fra årene både før og etter.

Vi har lagt vår elsk på flere av dem – og håper du gjør det samme!

Tor Henrik Fjelldal

Jobber i Blomqvist Nettauksjon på tiende året, med ansvar for moderne design, antikviteter og kunst. Har tidligere jobbet fire år for den danske nettauksjonen Lauritz.com. @blomqvist_nettauksjon

Stoler designet av Bjørn Engø og Hans Brattrud
TOR HENRIK FJELLDAL TIPSER:

Disse stolene designet av Bjørn Engø og Hans Brattrud er spesielt ettertraktet av dedikerte samlere.

© Blomqvist Nettauksjon

1. Lenestol, av Bjørn Engø for Gustav Bahus, 1948.

Bjørn Engøs etterkrigsdesign skiller seg fra øvrig norsk formgivning fra samme tidsepoke. Hans design bar preg av internasjonale impulser, og han la generelt større vekt på å se ut over Skandinavia for inspirasjon. For en dedikert samler vil særlig hans møbler være av stor interesse. 

2. Arktis, av Hans Brattrud for Hove Møbler, 1961. 1. Lenestol, av Bjørn Engø for Gustav Bahus, 1948.

Designer og arkitekt Hans Brattruds møbler vil man iblant kunne finne i bruktbutikker eller på nett. Kommer du over en Arktis fra 1961 er det bare å løpe og kjøpe! Stolen ble kun produsert i et opplag på rundt 400 eksemplarer.

Falcon av Sigurd Resell for Vatne Lenestolfabrikk
NORSKE IKONER:

Vatne Lenestolfabrikk sin ikoniske Falcon-stol designet av Sigurd Resell har – til stor glede for mange – nylig blitt relansert.

© Blomqvist Nettauksjon

3. Falcon, av Sigurd Resell for Vatne Lenestolfabrikk, 1971.

Sigurd Resells Falcon-stol er en av mine favoritter blant norske designklassikere, da den er både pen å se på og god å sitte i. Stolen hadde størst produksjon i tre, men ser enda bedre ut i stål! Den ikoniske stolen, som var en bestselger i sin tid, er nylig relansert av Vatne.

4. Tumling, av Peter Opsvik for Cylindra, 1986.

Peter Opsviks 1980-tallsmøbler skiller seg ut med sin særegne, norske vri på postmodernismen. Tønneprodusenten Cylindra ga Opsvik i oppdrag å se på muligheten for å utvikle møbler av tretønnene, og resultatet ble en serie stoler som ikke lignet noe annet. Sjelden vare og verdt å lete etter!

5. 599, av Fredrik Kayser for Vatne Lenestolfabrikk, 1958.

Fredrik Kayser har tegnet mange flotte møbler det er vel verdt å lete etter. Gyngestolen 599 i teak, rotting og messing, produsert på 1950-tallet, er en av hans flotteste modeller, og et virkelig kupp om du skulle være så heldig å komme over den.

Luan Hoang

Driver Botanisk Hage Møbelforretning i Oslo med kollega Øystein Rugkåsa, hvor de jobber med å fremme gjenbruk, og å sette fokus på norsk design og håndverk. @bhmobler

Lenestoler av Fredrik Kayser og Edvin Helseth
LUAN HOANG TIPSER:

Teakstoler fra Vatne Lenestolfabrikk og møbelsystemet Trybo er nasjonale samleobjekter vi bør se etter nå.

© Børre Høstland /Nasjonalmuseet | Blomqvist Nettauksjon

1. 571, av Fredrik Kayser for Vatne Lenestolfabrikk, 1958.

Organiske stoler i teak fra Vatne, tegnet av Fredrik Kayser, Knut Sæter og Sigurd Resell er sjeldne objekter av høy kvalitet, som vil være verdt å restaurere – selv om prisen for arbeidet kan bli høy. Større bevissthet rundt norsk design gjør at letingen etter slike nasjonale samleobjekter blir en skattejakt.

2. Trybo, av Edvin Helseth for Stange Bruk, 1966.

Møbelsystemet Trybo, som skulle møblere hytter i Trysil, ble produsert av plank fra sagbruket i kommunen, og er satt sammen av treplugger i stedet for skruer. Møblene i furu og eik fra denne tiden fokuserte ofte på det nordiske og kortreiste ved å bruke lokale tresorter og møbelteknikker.

Norsk lampedesign og furumøbler
OMFAVNES PÅ NYTT:

Furuen er tilbake for fullt! Sikre deg pent brukte objekter nå før alle andre gjør det.

© Andreas Harvik /Nasjonalmuseet | Frode Larsen /Nasjonalmuseet | Auctionet.com

3. Futurum, av Adolf Relling for Sørlie møbler, 1965.

Grip tak i pent brukte møbler i furu! Tilgjengeligheten vil minske i takt med den økte etterspørselen – som snart vil eksplodere. Men være obs: Designmøbler i furu fra 1960-tallet må ikke forveksles med masseproduksjonen av furu på 90-tallet. Futurum-serien er definitivt verdt å være på utkikk etter.

4. Akershus, av Jonas Hidle og Kjell Munch for Høvik Verk, 1962.

Jonas Hidle og Kjell Munch designet flere unike lamper for Høvik Verk. Et blikkfang er Akershus-serien fra 1960-tallet, som de tegnet sammen. På bruktmarkeder går det fortsatt an å finne de vakre lampene i messing og kunstglass.

5. Biri-serien, av Torbjørn Afdal, Harry Moen, Rolf Hesland og Gunleik Svartdal for Bruksbo Tegnekontor, 1960.

Biri var i sin tid et kjærkomment, moderne tilskudd i norske hus og hytter. Serien ble produsert i kvistfri furu, ofte med seter trukket med stoff fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

Fabio Carlesi

Står bak designgalleriet og butikken Utopia Retro Modern i Oslo, som fokuserer spesielt på formidling av norsk designhistorie. @utopiaretromodern

Sidebordet Conform og skinnstolen Sirkel
FABIO CARLESI TIPSER:

Anbefaler å se etter ikoner fra designepoken Scandinavian Design fra 1950- og 1960-tallet.

© Utopia Retro Modern | Ksenia Stanishevski /Volver Studios

1. Conform, av Herman Bongard for Norway Designs via Plus, 1961.

Et lite sammenleggbart bord som kan brukes som brett, men også stables som små hyller. Versjonen med sprøytedekorert emaljeplate med Bongards geometriske dekor er spesielt ettertraktet.

2. Sirkel, av Rastad & Relling ved Sigurd Resell for Gustav Bahus, senere for Møre Lenestolfabrikk.

Sirkel fra tidlig på 1960-tallet skiller seg ut ved at designen var målrettet for eksport. Kombinasjonen av stål, skinn og dreid palisander, alt demonterbart til flatpakking, gjorde den til et eksklusivt møbel som enkelt kunne fraktes. Stolen ble kun produsert i en kort periode, og er derfor sjelden vare.

Stolen Bambi av Sigurd Resell for Gustav Bahus
DEFINERENDE ESTETIKK:

Sigurd Resell, Erik Pløen og Grete Prytz Kittelsen er noen 50- og 60-tallets viktigste, norske formgivere.

© Utopia Retro Modern

3. Bambi, av Rastad & Relling ved Sigurd Resell for Gustav Bahus, 1956.

Under Scandinavian Design-epoken var det flere norske design som ble viet internasjonal oppmerksomhet – deriblant lenestolen Bambi, tegnet av Sigurd Resell. Den definerer designperiodens estetikk på lett og elegant vis, med høy kvalitet i materialer og utførelse.

4. Vaser, av Erik Pløen, 1960.

Gjennom nesten seksti år som keramiker jobbet Erik Pløen med stadig fornying av sitt virke. Han eksperimenterte med ulike glaseringsteknikker og former, og jobbet med både dekorativt, blyglasert leirgods og hardtbrent stengods. Hans arbeider har i lang tid vært samleobjekter blant kjennere.

5. Med punkter, av Grete Prytz Kittelsen for J. Tostrup, 1953.

Grete Prytz Kittelsen, også kalt dronningen av Scandinavian Design, var en av Nordens aller største designere og gullsmeder. Blant smykkene hennes er armbåndet Med punkter, som finnes i oksidert sølv og forgylt sølv med emalje, en personlig favoritt.

Kanskje du også er interessert i...