Ni å merke seg: Vi ba tre kunsteksperter dele sine favoritter

Vi har spurt eksperterne Lillian Reif, Peter Snare og Rhea Dall om hvilke norske kunstnere som er deres favoritter, og hvilke vi bør holde øye med akkurat nå.

© Camilla Jensen

Lillian Reif - Redaktør for Magasinet KUNST

1.MORTEN ANDERSENS bilder befinner seg i et skjæringspunkt mellom dokumentar og kunst. Andersen begynte å ta bilder av punk-rock-band tidlig på 80-tallet, og fortsatte å utvide motivkretsen med natur, byer og mennesker, ofte fanget i en situasjon løsrevet fra de satte samfunnsnormene. Morten har en imponerende fotobokproduksjon med hele 23 bøker på listen, og kan stadig vekk oppleves på gallerier i Oslo, Paris og Tokyo.

© Morten Andersen, Dag Alvang, Maria Pasenau

1. Morten Andersen, fra boken "Fast Cities". 2. Dag Alveng, "Planter, Smylovs grav, Moskva". 3. Maria Pasenau, fra boken "Whit Kind Regrets Pasenau 2015-2018".

2. DAG ALVENG regnes som en av Norges fremste fotokunstnere og har gjennom sine mange prosjekter vært med på å definere og utfordre hva kunstfotografi kan være. Han er representert i The Metropolitan Museum
of Art og i The Museum of Modern Art i New York, og har bidratt til å gi kunstfotografiet oppmerksomhet i Norge som en av stifterne av Fotogalleriet på 1970-tallet. I sommer kunne man oppleve bilder fra flere av hans kjente serier på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, og i høst deltar han, sammen med andre norske kunstnere, i utstillingen Ethereal på Fotografie Forum Frankfurt i Frankfurt, Tyskland.

3. MARIA PASENAU har sakte men sikkert jobbet seg inn i kjernen av norsk fotokunst. Nasjonalmuseet har kjøpt inn seks verk av henne, og hun er en av de yngste som er blitt stilt ut på Nasjonalgalleriet. Bildene som er innkjøpt er tidligere publisert i 24-åringens første fotobok, Whit Kind Regrets Pasenau 2015-2018. Pasenaus bilder er intime og rå, og har fått kritikere til å sammen- ligne henne med storheter som Nan Goldin, Larry Clark og Wolfgang Tillmanns. Hennes nærgående selvportretter og bilder av venner og uteliv er en befriende motpol til perfeksjonskulturen vi omgis av i dag. I september er hun aktuell med ny fotobok og separatutstilling i Fotogalleriet i Oslo.

© Linn Heidi Stokedal

Petter Snare - Direktør for KODE Kunstmuseer og komponisthjem

1. KERAMIKER MARIT TINGLEFF er blitt kjent for sine store arbeider som visker ut grensen mellom fat og maleri. Tingleff lager svært store keramiske arbeider i leirgods, og det er heftig å se hvordan hun tøyer bæreevnen til materialet helt til bristepunktet. De største fatene hennes kan veie opp mot 350-400 kilo, og sprekkene som av og til oppstår blir en del av uttrykket.

© Marit Tingleff, Thorbjørn Kvasbø, Kari Dyrdal, Dag Fosse/KODE

1. Marit Tingleff, «Mørke» (2017). Foto Dag Fosse/KODE. 2. Torbjørn Kvasbø: «Rørskulptur» (2013). Foto Dag Fosse/KODE. 3. Kari Dyrdal, «Vegg Sèvres III» (2017). Foto Dag Fosse/KODE

2. TORBJØRN KVASBØ er blitt kjent for sine store rørskulpturer i keramikk. Den fysiske dialogen mellom kunstneren og materialet står sentralt hos Kvasbø, særlig det å bygge store volum med bløt leire uten at den kollapser av sin egen tyngde. En kan virkelig spore mangfoldet av kropp og energi og følelser som finnes i oss i arbeidet hans. Han sier også selv at verkene er rene emosjonelle utladninger.

3. TEKSTILKUNSTNER KARI DYRDAL er blitt kjent for sine store bilder, eller veggtepper, utført i vev. Dyrdal er en dyktig vever og har også arbeidet med andre typer materialer gjennom karrieren. Hun ser mønstringer og repetisjoner, strukturer og systemer, flater og overflater i alt rundt seg – hun er en systematiker. Jeg synes hun virkelig mestrer utfordringen som ligger i å skape verk med sterk taktilt nærvær, som også har en intellektuell dimensjon.

© Jan Khür

Rhea Dall - Leder og kurator for UKS (Unge Kunstneres Samfund)

1. NORA JOUNG er kunstner, skribent og en av kvinnene bak det Oslo-baserte utstillingsstedet Destiny's Atelier – et visningsrom som ligger like bak slottet i Oslo, og som viser et viktig nettverk av ofte ukjente (unge) kunstnere lenge før Nasjonalmuseet. Joungs sterke stemme bærer frem både sitt eget og andres kunstnerskap. I sine fyndige og rå ordbaserte live-performancer stiller hun spørsmål ved hvem som bestemmer hvordan den nære virkelighet best kan beskrives – likesom hun i video og installasjoner har diskutert våre hjemlige rammer. Et pissoar formet som en penis, en fontene med en kaktus i sentrum.

© Nora Joung/ foto Jan Khür, Marthe Ramm Fortuns/foto Kristine Jacobsen, Bjørn Mortensen

1. Nora Joung, installasjon, «Ding Dong». Bilde fra UKS (Unge Kunstneres Samfund), foto Jan Khür 2. Marthe Ramm Fortun, performance, «En arm og et bein». Bilde fra Sandefjord Kunstforening, foto Kristine Jacobsen 3. Bjørn Mortensen, skulptur, «Wallpot (with water)». Foto Bjørn Mortensen.

Formgivning i kunst i dag handler ikke bare om skulptur og bilde, men også om levende kropper og fortellinger, feminisme og felles rom. Hvordan vi agerer sammen, hvem som definerer, hvordan vi ser og styrer verden, samt hvilke historier vi bærer med oss, er utgangspunktet for 2. MARTHE RAMM FORTUNS ofte bokstavelig talt helt nakne performancer. I disse tar Fortun publikum med på en unik og personlig guidet tur i tidens ofte urimelige krav.

3. BJØRN MORTENSENS morsomme og litt grumsete, nesten ekle skulpturer kommer fra undergrunnen. Hans skjeve og selvironiske tolkning av manns- rollen og av klassisk «pen» eller «funksjonell» formgivning gjør ham til et helt eget og viktig innslag i norsk samtidskunst. Og så arbeider han med leire – muligens ikke et unaturlig spring for en tidligere skater og snowboarder å gå fra Vestlandets eksosfylte, kramme snø til leirens våte viskositet.

Relaterte artikler