Opptrapping i kul leilighet

Da Stig Norderhaug bygget ut den lille leiligheten sin, ga han seg ikke før han hadde lagt til to ekstra etasjer, bygget badet inn i en boks og tilført en hel masse snedige finesser.

© Inger Marie Grini

- De fleste vil jo ha flest mulig soverom. Jeg ville bare ha større plass og en fetere leilighet!

Da Stig Norderhaug kjøpte leiligheten på Lindern i Oslo i 1999 var den på 51 kvadratmeter, hadde blå, grønne og gule vegger, og dusj i en ombygget bod. Slik bodde han ganske lenge, og var egentlig helt fornøyd med det - selv om intensjonen hele tiden var å bygge ut. Så, endelig, var tiden riktig, og med det en «fetere» leilighet.

  • Jeg ville ha mer luft og høyde under taket. Og litt mer «lebensraum». En følelse av å ikke bo i en fuglekasse, sier Stig. Han kontaktet arkitekt og entreprenør, og etter mye drodling, om og men, frem og tilbake, innlemming av Plan- og bygningsetaten, Riksantikvaren, mye mer penger enn planlagt og ditto tid - «jeg utfordret venners tålmodighet. Det skulle ta sju måneder, det tok to år» - sto leiligheten klar. I alle fall nesten.
 Store wow-opplevelser

© Inger Marie Grini

Stig er Art Director i eget firma, og hadde en helt klar visjon om hvordan alt skulle bli. For eksempel ville han ikke ha listverk, lysbrytere eller varmeovner.

  • Jeg liker det ikke. Det står ut i rommet og er stygt. Jeg skjønner ikke hvorfor man alltid må lage små ting så fryktelig stygge, sier han (eller, han brukte et helt annet kraftuttrykk, men vi sensurer litt …).

Dermed er alt lys fjernstyrt, varme-ovnene er fordekt som noe annet og tregulvene er skråskåret for å passe inn under skråtaket. Men det er detaljene. Det er de store tingene som virkelig gir wow-opplevelsen. Sånn som badeboksen - forklaring kommer - i andre etasje, gresset på taket og takhøyden som minner mer om en katedral enn en gammel bygård i hovedstaden.

Kjøkkeninnredningen fra italienske Aster er stram og enkel, med corianplater fra Corinor. Barkrakkene er fra danske Mater.

Bad i boks

© Inger Marie Grini

  • Jeg synes det er gøy at ting ikke er helt A4, sier Stig.

Og det er det langt ifra. La oss ta denne badeboksen, for eksempel

  • Tanken med boksen var å bygge et stort bad uten å miste romfølelsen i det store rommet. Derfor kom glassveggen opp som en idé over en flaske rødvin, forteller han. For den bluferdige finnes det også en persienne - fjernstyrt, selvfølgelig - som kan dekke det hele. - Jeg skjønner at folk ikke vil dusje i plenum!

Det nedsunkne badekaret ble til ved en tilfeldighet.

  • Opprinnelig skulle trappen gå der, men tegningene var feil, så trappen måtte flyttes. Men da sto vi der med et svært hull i gulvet. Hva kunne det brukes til? Jo, badekar.
 Grønt gress på taket

© Inger Marie Grini

Og når man først har en boks i stuen, er det selvfølgelig helt naturlig å ha gress på taket av den.

  • Alle menn med respekt for seg selv har gress på taket!

Like ukonvensjonelt er det med en badebassengstige opp til dette taket.

  • Jeg liker den industrielle stilen, som en slags kontrast til den sobre, elegante treveggen. Men vi fant ikke en som passet, så vi måtte lage den selv.

Og ideen til den, hvor kom den fra?

  • Den kom jeg frem til over et par flasker vin med en kompis som er arkitekt. Det har gått med en del vin. Man må jo bo seg inn.
God takhøyde

© Inger Marie Grini

Takhøyden i andre etasje er blitt enorm, og strekker seg helt til topps. Gamle bjelker er skjult bak treveggen, som også skjuler oppbevaring og tv. Veggen tegnet Stig sammen med arkitekt Yasmin Sharif-Yazdi, mens møbelsnekker Hans Jacob Normann bygget den. Veggen kom imidlertid først etter at han hadde bodd seg inn en stund.

  • Det ble som et galleri når alt var hvitt, jeg trivdes ikke, forteller Stig.

Spisebordet er fra Molteni, Wegner-stolene fant han på lauritz.com og fikk dem trukket om.

Tips & triks: Har du en stor, hvit vegg du ikke helt vet hva du skal gjøre med? Kle den i et helt annet materiale, så tilfører du sanselighet til rommet.

 Kult kjøkken

© Inger Marie Grini

Kjøkkenet ligger i den opprinnelige delen av leiligheten. Men også her er veggen revet ned og bygget opp, for å få et fullstendig nytt uttrykk. Stoler og bord er fra Eero Saarinens Tulip-serie for Knoll. Kunstverket er av Benjamin Bergman.

 Materialmiks

© Inger Marie Grini

Stig er glad i materialkombinasjoner, og ønsket noe ekstra slitesterkt i entreen. Derfor la han et betongfelt i flukt med tregulvet. Krakk av By Lassen.

 Tripp-trapp

© Inger Marie Grini

Trappen opp til andre etasje er flunkende ny og av eik. Speilet som henger i enden er egentlig en varmeovn fra Elflex.

 Kvalitetsbevisst

© Inger Marie Grini

Stig har sans for kvalitet, og investerte i Moroso-sofaen for 14 år siden- den er like fin idag. Stolene er fra Thonet, bordet fra Molteni, lampen fra Jieldé, mens kelimteppet er fra Eske.

 «Brettet» soverom med utsikt

© Inger Marie Grini

Soverommet som ligger over stuen og kikker ned på den gjennom et vindu, har en tøff origamifølelse med alle de «brettede» vinklene. Sengeteppet er fra Hay, stolen er Jill fra Vitra.

 Originalt gulv på gjesterommet

© Inger Marie Grini

Gulvene i det opprinnelige soverommet i første etasje er de eneste som er originale. I dag blir rommet brukt som kontor og gjesterom.

 Derfor valgte han...

© Inger Marie Grini

..heldekkende trevegg

  • Jeg hadde et behov for å skjule en takbjelke som ga et litt for religiøst uttrykk der den sto som et enormt trekors mot endeveggen. Veggen er blitt et visuelt blikkfang som understreker høyden under taket, en varm kontrast til alt det hvite. Den gir også oppbevaringsplass, og gjør akustikken i rommet veldig mye bedre.

..bad i boks

  • Når folk har vært på besøk hører jeg dem ofte si «for en artig leilighet, der kunne jeg aldri ha bodd». Det er kult. Glassveggen gjør at stuen føles større, i tillegg til å gi rommet et særpreg.

..møbelsnekker

  • En møbelsnekker leverer skreddersøm, og du får noe som ingen andre har. Han jeg brukte, Hans Jacob Normann, brukte en del tid på å klø seg i hodet bøyd over lasermåleren, på grunn av alle skjevhetene. Resultatet ble enda bedre enn jeg håpet på. Det er fint å se at noen fortsatt brenner for jobben sin.

Relaterte artikler