Kunsten i kontraster

Sommerhuset fanger umiddelbart øyet når man kommer kjørende på denne lille skogsveien som fører ned mot stranden og Kattegats bølger. Midt i den rå naturen dukker det plutselig opp, og
møter oss med sin originale arkitektur – svært ulikt det man forbinder med sommerhus i dette området av Danmark.

– Første gang vi så det var en kald vinterdag, da vi hadde forvillet oss inn på denne veien. Først fikk vi øye på huset, deretter på skiltet med ”til salgs”. Vi listet oss bort og kikket inn gjennom
vinduene. På veien hjem i bilen merket vi begge denne åh åhh-følelsen, det var kjærlighet ved første blikk, forteller Rie Lykke, som kjøpte huset for tre år siden sammen med ektemannen, filmfotograf Lasse Frank. Sommerhuset er fra 1960-tallet, et Myresjö-hus som opprinnelig besto av to små hus som den tidligere eieren bygget om i 2000. Han knyttet sammen de to husene med ett stort kvadratisk kjøkkenallrom i glasspartier med sandsteinsfliser på gulvet.

– Siden vi liker stramheten, det flate taket og det svarte treverket, hadde vi sett på slike Myresjö-hus tidligere. I utgangspunktet hadde jeg forestilt meg et mer romantisk og koselig sommerhus, men vi falt pladask for det moderne tilbygget, som skaper en spennende og rå kontrast. Dette er drømmehuset vårt. Vi er oppvokst i området, begge to. Familiene våre bor her fremdeles. Derfor føler vi virkelig at vi kommer hjem hver gang vi drar hit, fortsetter Rie Lykke.

Paret ønsket å benytte huset både sommer og vinter, og valgte derfor å oppdatere vinduene, badet og grovkjøkkenet. – Vi byttet ut alle de originale vinduene med termoglass. Faren min hjalp oss med hele ombyggingen, det var hans idé å erstatte alle innerdørene med skyvedører. Gulvene i stuen ble malt hvite, men vi beholdt de gamle takene i ubehandlet tre, de gule mursteinene rundt peisen fikk også stå som før. Det er så stilig med disse originale detaljene, de skaper en flott kontrast til det moderne tilbygget, påpeker Rie, som har utnyttet virkemidlene mellom det moderne, kjølige og det organiske med massevis av patina og sjel.

I sitt daglige virke i filmverdenen er Rie vant til å bygge fiktive kulisser som spiller en sentral visuell rolle i fortellingen som brettes ut på lerretet. I sitt eget hjem prioriterer hun derimot komfort fremfor utseende. – Jeg jobber mye med å innrede små hygge- og lesekroker overalt i huset, og er spesielt glad i plassen foran peisen. For meg er det viktig å sitte godt, man skal slappe av i møblene. Jeg ommøblerer ofte, for å finne den riktige sammensetningen. Har jeg først fått en idé, må jeg prøve den ut for å se om den fungerer rent praktisk, sier hun smilende.

Da paret skulle innrede sommerhuset, ble sofaen en uventet nøtt. De fant ingen nye som fungerte og passet til husets ånd, syntes de. Derfor endte de opp med å pusse opp den gamle hjørnesofaen som fulgte med huset. Putene ble trukket om med retrostoff. – Da vi oppdaget hvor fint den passet inn, bestemte vi oss for at alt vi tar med hit skal være gammelt, i den forstand at det godt kan være designmøbler, så lenge de har patina og sjel, understreker Rie. Kunsten har vært ikke å overdøve huset med oppsiktsvekkende designmøbler, nettopp fordi rommene er skarpe og arkitekturen vakker i sin enkelhet. – Derfor har vi ikke mange bilder på veggene, selv om vi elsker kunst. Vinduene rammer inn naturen, som er helt perfekt for øyet, mener Rie. Enkelte designstoler, loppefunn, arvestykker og saker fra brukthandlere som Rie ofte er innom på grunn av jobben sin, er hovedelementer i interiøret.

Om sommeren drar familien ofte til stranden, som ligger så nær at man kan høre bølgesuset fra hagen. Likevel trives de nesten bedre i huset om vinteren. Da kommer kontrastene tydeligere frem – i huset og i naturen, forklarer Rie.